KAPITTEL 1: PILARER - Side 27-28

I tillegg til dette holder ikke Augustins resonnement vann i lys av Rom 16:25-26 og Hab 3:6. Her, i begge tilfeller, blir det samme ordet brukt to ganger – vedrørende Gud og vedrørende noe tidsavhengig. ”Etter åpenbaringen av en hemmelighet holdt lavmælt (holdt neddysset) i tider eoniske, men manifestert nå…ifølge pålegg fra den eoniske Gud” Rom 16:25-26 CLT). En eonisk hemmelighet åpenbart på et visst tidspunkt kan ikke vare evig selv om den er åpenbart ved en eonisk Gud. Eonisk gjør ikke Gud evig, men Gud gjør eonisk evig. ”De evige fjellene blir spredt…Hans veier er evige” (Hab 3:6). Fjell er ikke evige, men de kommer til å vare en ganske lang tid. Guds veier derimot, er evige, fordi Han er evig.

Matteus 25:46 inneholder enda en ledetråd som bekrefter den midlertidige natur av Guds dom. Det greske ordet oversatt ”straff” er kolasis. William Barclay, verdensberømt gresklærer, oversetter og forfatter av den populære bibelkommentaren The Daily Study Bible og New Testament Words, bemerker:

Det greske ordet for straff her [Matt 25:46] er kolasis, som opprinnelig ikke var et etisk ord i det hele tatt. Det betød opprinnelig beskjæring av trær for å få dem til å gro bedre. Jeg tror det er sant å si at i all gresk sekulær litteratur er kolasis aldri brukt om noe annet enn legende straff.6 [remedial = legemiddel, legeråd]

Thomas Talbott, filosofiprofessor ved Willametteuniversitetet i Oregon og forfatter av The Inescapable Love og God*, forklarte:

Ifølge Aristoteles er det en forskjell mellom hevn og straff; sistnevnte (kolasis) påføres i den lidendes interesse, førstnevnte (timõria) i den som påfører den sin interesse, slik at han kan erverve tilfredsstillelse. Plato appellerte også til den etablerte meningen av kolasis som støtte for sin teori om at dyd kunne læres: ”For hvis du er villig til å overveie straff (kolasis) … og hvilken kontroll den har over de som gjør urett, vil faktaene informere deg at mennesker er enige i det å anse dyd som noe som er skaffet til veie” [tilveiebrakt]. Selv der hvor en straff kan virke meget streng og uforsonlig, mer som hevnstraff enn forelderlig tukt, ekskluderer ikke dette på noen måte en korrigerende hensikt. Sjekk ut straffen som Paulus foreskriver i 1 Kor 5:5. En kunne muligens aldri ha gjettet at, ved å foreskrive en slik straff – det være seg, overgi en mann til Satan for kjødets ødeleggelse – Paulus hadde i tankene en korrigerende hensikt, hadde Paulus ikke selv tydelig erklært den korrigerende hensikten (”for at hans ånd kan bli frelst på Herren Jesu dag”). Altså, slik som denne teksten illustrerer, kan selv meget streng straff av en tilsynelatende hevnaktig type faktisk tjene en forløsende hensikt.7-9

”Og disse skal gå bort til evig [aionisk] straff [kolasis], men de rettferdige til evig [aionisk] liv” (Matt 25:46). Er det ikke ironisk at det avsnittet som oftest blir brukt for å underbygge evig straff faktisk er et som sterkt motsetter seg dette når det forstås presist?

* Guds Uunngåelige Kjærlighet (…Kjærlighet som man ikke kan slippe unna).