KAPITTEL 1: PILARER - Side 37-41

Fri Vilje

Hvilken far som holder sin lille datters hånd når de krysser en travel gate ville noen gang sluppet taket? Jo mer hun rykker, jo mer strammer hennes far grepet. Det er ingen mulighet for henne å komme seg noen vei! Er Gud noe annerledes? Argumentet om at en person kan velge helvete ved å forkaste Gud som et resultat av ”fri” vilje, er rett og slett det samme som å si at en liten jente har mer styrke enn sin far. Gud har gitt mennesket et ”mål” av fri vilje, men slett ikke til den grad at Han ville tillate at det fordømmer seg selv for evig i pine. Er Gud en dårligere forelder enn det vi er (Matt 7:11)? Vi gir våre barn mer frihet etter hvert som de modnes. For mye for tidlig er katastrofalt. Han vet akkurat hvor mye frihet vi trenger for vår utvikling.

Gud, som Skaperen, er Den som eier alt (Sal 2:8; Esek 18:4; Kol 1:16; Heb 1:2), og det inkluderer deg og meg. Han har aldri oppgitt den tittelen. Kun Han har absolutt ”fri” vilje over Sin eiendom. Hvis vi skulle gå evig fortapt ville Han vært taperen. Mange sier at helvete er låst på innsiden, men hvordan? Kristus har jo nøklene! (Åp 1:18). Mange tror at Guds hender er budet; om enn hvor mye Han skulle ønske at Han kunne beholde oss, så klarer Han bare ikke. Men, er vår evne til å ødelegge Hans eiendom virkelig større en Hans evne til å bevare og gjenopprette? Hvor ”frie” og mektige er vi egentlig? Hvilken rolle spilte vi i å kontrollere våre livserfaringer som har gjort oss til dem vi er i dag? Vil vi med vitende og vilje velge hva slags lidelser vi kommer til å måtte gjennomgå i fremtiden, som igjen uunngåelig kommer til å påvirke hva vi utvikler oss til å bli? Hvilke av de innviklede detaljene i vår evne til å resonnere, noe som igjen avgjør våre valg, har vi full kontroll over?

Har Bibelen rett i det at ingen søker etter Gud, at vårt naturlige sinn står i mot Ham og ikke er underlagt Hans lov? Paulus sier at det har ikke evne til å bøye seg for Guds lov / kan ikke være Guds lov lydig (Rom 3:11; 8:7). Hvordan kan et av naturen fiendtlig sinn, som ikke ”kan” underlegge seg Guds lov, av sin egen ”frie” vilje gjøre nettopp dette? Er ikke dette en selvmotsigelse? Kun Gud kan gi oss tro og dra oss til Seg Selv; vi kan ikke klare det (Heb 12:2; Rom 12:3; Joh 6:44; Joh 15:16; Fil 1:29; Matt 11:27; Matt 16:16-17; Joh 1:13; Apg 13:48; 1 Kor 4:7; Ef 2:8-9; Ef 3:16-17; Fil 1:6; Fil 2:13; Kol 1:12; 2 Tess 3:2; 1 Tim 1:14; Tit 1:1; Esek 36:26-27; Jer 24:7; Jer 31:33-34; Jer 32:39-40). Det å løfte opp ”fri” vilje, og gjøre det til et idol, som om det skulle være det vår frelse hviler på, motsier Bibelen og fostrer en skrytende holdning! (1 Kor 1:26-31; 1 Kor 4:6-7).

Hva medfører det når vi antyder at Gud er hjelpesløs i møtet med menneskets ”frie” vilje? Det innebærer at vår frelse avhenger av menneskelig kraft, ikke guddommelig. Således fratas Gud Sin kraft og herlighet, og etterlater Kristi blod uten kraft til å frelse de som det ble utgytt for (alle syndere). Det fornekter faktisk selveste definisjonen av Gud som ”Den Allmektige,” og etterlater oss uten noen virkelig Gud i det hele tatt. I Exploring the Attributes of God* uttalte Dr. Robert Noray, forfatter av over 40 bøker, følgende:

Guds suverenitet [allmakt] ble sett på som et essensielt attributt av den tidlige kirken, og den som våget å benekte den ble kalt en ateist. Dette er et av de mest misforståtte av Guds attributter. Likevel er det et essensielt attributt som gjør Gud til GUD. Skriftene beskriver alltid Gud som En som aktivt kontrollerer og veileder hele skaperverket. Det blir aldri sett på som kun et potensial. Hvor skal vi begynne når vi studerer Guds suverenitet og menneskets ansvar? Burde vi begynne med mennesket, etablere dets frie vilje og så definere guddommelig suverenitet på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med mennesket?

* ”Utforske Guds Attributter”

Eller burde vi begynne med Gud og Hans frie vilje, og så videreutvikle vår forståelse av mennesket fra det ståstedet? Vi må begynne der hvor Skriften begynner….Bibelen begynner med GUD. Han er den store JEG ER, Alfa…Omega, Begynnelsen og Enden.25

Historien om Josef maler et imponerende bilde av Gud som med stor kraft arbeider i kulissene og øver innflytelse over menneskers vilje. Hvem av disse menneskene trodde vel ikke at deres vilje ene og alene var deres egen? Likevel var Gud, i sin uendelige kraft, i gang med å utføre Sine hensikter gjennom deres avgjørelser (1. Mos 45:5). Mens kongen av Egypt gav påbud om at alle hebraiske guttebarn måtte dø, var Gud hele tiden i gang med å orkestrere Sin plan om å innsette Moses i kongedømmets ledelse! Selv mens Farao stod i mot Moses var Gud i arbeid i henhold til Sin plan. Hvor var Faraos ”frie” vilje? Tenk over hva Jesaja skrev om Assyria:
Ve Assyria, min vredes stokk…Jeg sender ham mot et ugudelig folkeslag…befaler ham å dra…Men selv mener han det ikke slik, og hans hjerte tenker ikke på den måten…For han sier: ”Ved min sterke hånd har jeg gjort det…Skal øksen selv ta æren fra den som hogger med den?” (Jes 10:5-7, 13, 15).

Assyria ble brukt av Gud og hadde ingen anelse. I alle disse tilfellene ser vi mennesker som gjør, men Gud som orkestrerer. Vær snill å les disse avsnittene nøye.

Da skal Herren din Gud omskjære deg så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel (5 Mos 30:6).

Jeg vet at du kan gjøre alle ting, og at ingenting kan komme i veien for dine hensikter (Job 42:2 RSV).

Salig er den som du velger ut, så du lar ham komme nær til deg (Sal 65:4).

Et menneskes hjerte planlegger sin vei, men Herren styrer hans skritt (Ordsp 16:9).

Loddet blir ristet i kappefolden, men alle avgjørelser er fra Herren (Ordsp 16:33).

Det er mange slags tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast
Ordsp 19:21).

En manns skritt styres av Herren. Hvordan kan et menneske forstå sin vei
Ordsp 20:24)?

Kongens hjerte er som vannbekker i Herrens hånd. Han bøyer dem dit Han vil
Ordsp 21:1).

Herre, Du skaffer oss fred, for Du har gjort alle våre gjerninger for oss (Jes 26:12).

Jeg vil gjøre alt etter Mitt velbehag…Sannelig…Jeg skal også la det gå i oppfyllelse. Jeg har planlagt det, Jeg skal også gjøre det. (Jes 46:10-11).

Det er ikke én som søker Gud…Hvor er så rosen [stoltheten]
Jes 53:6; Rom 3:11, 19b, 27)?

Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Det står ikke til mannen på vandring å styre sine egne skritt (Jer 10:23).

Jeg skal gi dem et hjerte så de kan kjenne meg…de skal vende om til meg av hele sitt hjerte (Jer 24:7).

Jeg skal legge Min frykt i deres hjerter, så de ikke skal vike bort fra meg
(Jer 32:40).

Jeg skal gjøre det så dere vandrer etter Mine lover og så dere holder mine dommer og gjør etter dem (Esek 32:27).

Han gjør etter Sin vilje i himmelens hær og blant dem som bor på jorden. Ingen kan holde Hans hånd tilbake (Dan 4:35).

De er født…heller ikke av manns vilje, men av Gud (Joh 1:13).

Ingen kan komme til Meg uten at Faderen…drar [trekker] ham (Joh 6:44).

Uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe (Joh 15:5).

Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere (Joh 15:16).

Skapningen [mennesker] ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av Ham som la den under forgjengelighet, men med håp (Rom 8:20).

Det kommer ikke an på mennesket som vil eller mennesket som løper, men på Gud som har nåde (Rom 9:16 NAS).

Du vil da si til meg: ”Hva mer har Han å klage over? For hvem kan stå i mot Hans vilje?” (Rom 9:19).

Gud valgte det tåpelige…Gud valgte det svake…Han valgte det underlegne…slik at intet menneske skal skryte (1 Kor 1:27-29 NIV).

Ble forutbestemt til det etter Hans bestemte hensikt…som utfører alle ting eller Sin viljes råd (Ef 1:11).

For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter Hans gode vilje
Fil 2:13).

Han er i stand til å underordne alle ting under Seg selv (Fil 3:21).

Gud har lagt det ned i hjertene deres å oppfylle Hans hensikt, å ha én og samme tanke (Åp 17:17).

Hvem er det som har kontrollen her? Mennesket eller Gud? Hvem sin vilje er det som vinner frem her? I sin artikkel ”The Work of the Cross* kommenterte Ken Eckerty følgende: ”Hvor ironisk er det ikke at de som tror at Gud ikke vil krenke menneskets ”frie” vilje ikke har noe problem med å tro at Gud vil tvinge mennesker – mot deres vilje – til å bekjenne og bøye kne for Jesus.”26 Lederen av Bread of Life Frontier Missions*, David Nuckols, sa det på denne måten: ”Hvor ironisk det er at de som tror Gud ikke vil krenke menneskets ”frie” vilje ikke har noe problem med å tro at Han kommer til å krenke Sin Egen frie vilje – at alle mennesker skal bli frelst!”

Hva er det vi sier til Gud i det vi motsetter oss menneskets vilje? ”Vel, vel, Herre, det er trist at…

Du kan ikke få det som er ditt (Rom 11:36).

Du kan ikke finne det du har mistet (Luk 15:4).

Jesaja tok feil angående det at din hånd ikke er for kort til å frelse
(Jes 59:1).

Bibelen overdriver når den sier at ingenting er for vanskelig for deg
(Jer 32:17).

Mennesket har stjålet fra Deg nøklene til Hades [dødsriket] og Døden
(Åp 1:18).

Han som er i verden er til syvende og sist større enn Deg
(1 Joh 4:4; 1 Joh 3:8).

Din soning for hele verden er i realiteten kun for et fåtall
(1 Joh 2:2).

Dine løfter om at alt skal gjenopprettes er kun overdrevne håp (Apg 3:21).

Hendene Dine er bundet og du kan ikke utføre det Du vil og har velbehag
(Jes 55:11).

Alle skapninger kommer faktisk ikke til å tilbe Deg slik Du hadde håpet
(Åp 5:13; Fil 2:10-11).

Hva har skjedd med GUD? Vår tradisjon har ved hjelp av denne myten om ”fri” vilje pantsatt Hans kraft og overført den til mennesket. Er vi bedre enn de dårene Paulus henviser til i Rom 1:20-21? Hvorfor ble de omtalt som dåraktige? Fordi de ikke æret Gud som GUD? Gjør vi det samme?


* ”Korsets Verk” – ”Livets Brød Pioner Misjonstjenester”