KAPITTEL 1: PILARER - Side 42-46

Guds Vilje

Gitt at bibeloversettere er menneskelige, er de også naturlig nok tilbøyelige til å tilpasse teksten til deres verdenssyn. Siden de fleste tror på menneskets suverene vilje, er de nødt til å svekke fornemmelsen av uttrykk som ”å ville” og ”å ha planlagt” [to purpose] med ”å ønske” og ”å ønske inderlig” når det henvises til Gud. Således ser det ut som Gud kun ”ønsker” disse tingene i stedet for å ”vilje” dem inn i eksistens.

For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser, som vil [”ønsker” – NKJV] at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Jesus Kristus. Han som gav Seg Selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid. (1 Tim 2:3-6).

Gud ”vil” at alle mennesker skal bli frelst. Betyr dette at Gud planlegger det med den hensikt å fullføre Sin vilje, eller at Han kun ønsker det uten å ha noen kraft til å gjennomføre det? Det greske ordet ”vil” her er thélõ (Strong’s 2309) som The Complete Word Study Dictionary New Testament* definerer ved (I) (C) ”To will as the equivalent of to purpose, to be decided upon, seeing one’s desire to its execution…” (V) ”Thélõ indicates not only willing something, but also pressing on to action.”27 [(I) (C) ”Å vilje (som i bestemme/fastslå) som ekvivalenten til å planlegge (med hensikt), å være avgjort, følge opp ens ønske til fullbyrdelse…” (V) ”Thélõ indikerer ikke bare det å ’vilje’ noe, men også det å trenge på videre til handling.”] Av større viktighet enn hva noen ordbokforfattere måtte si, er hvordan apostlene forstod Kristus når Han brukte ordet.

Jesus sier til ham: ”Hvis Jeg vil [thélõ] at han skal leve til Jeg kommer, hva har du med det? Følg du meg!” Derfor gikk dette ryktet ut blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men: ”Om jeg vil [thélõ] at han skal leve til Jeg kommer, hva har du med det?” (Joh 21:22-23).

Apostlene forstod tydeligvis Jesu utsagn ”Jeg vil” som tilsvarende ”å fastslå,” ” å være avgjort” og ”å følge opp ens ønske til fullbyrdelse.” Det er derfor de gikk ut og bekjentgjorde at denne disippelen ikke skulle dø. Å tro et slikt utsagn er spesielt avslørende i og med at alle mennesker dør. Forstod Paulus’ tilhørere 1 Tim 2:4 annerledes? Jeg tror ikke det.


* ”Den Komplette Ordstudie-Ordboken Nye Testamentet ”

Men for diskusjons skyld; selv om teksten leste ”ønsker” i stedet for ”vil” [viljer], så forandrer det ingenting, for Jesaja sier: ”Mitt råd skal stå fast, og Jeg vil gjøre alt etter Mitt velbehag [”fryd” – YLT]” (Jes 46:10).
Tradisjon har lært oss at Gud ikke vil frelse et menneske mot sin vilje. Det er jeg enig i, men Han har imidlertid kraften til å orkestrere hvilke omstendigheter som helst som må til for å påvirke ens vilje til å forandre seg.
Quillen Hamilton Shinn, soldat i borgerkrigen, lærer og applaudert Vermont-prest skrev:

Han frelser ikke mennesker ved vilkårlig makt. Han frelser dem ved deres vilje, gjennom moralsk innflytelse. Gud har ressurser i Sitt univers, de alt-overvinnende kreftene av kjærlighet, til å gjøre den uvillige sjel villig! Han har lys nok til å gjøre den blinde seende, og kjærlighet nok til å smelte det forherdete hjerte.”28

Pastor og forfatter av The Outcome of Infinite Grace*, Loyal F. Hurley, pekte på at:

Igjen og igjen, når bekymring skrider over hans sti, vender mennesket tilbake til den Gud han forakter. Når hans kone dør, eller hans barn ender opp på skråplanet; når tap og elendighet kommer over ham, igjen og igjen vil han søke den Gud han har forsømt. Det er ikke fordi Gud tvinger mennesket, men fordi Gud legger på ham slike erfaringer som forandrer hans innstilling. Og Gud legger slike erfaringer på mennesker, ikke i sinne, men i kjærlighet. For kjærlighet er til syvende og sist den eneste makt som ikke er tvingende.29



Myten Om ”Evig” Forkastelse

Vi kjenner stykkevis…vi ser…uklart.
(1 Kor 13:9-12 NKJV)

Ingen har den komplette eller fullkomne kunnskapen om Gud. Så når en person ”forkaster” et gitt konsept om Gud, så forkaster de i virkeligheten ikke den sanne Gud, men kun deres delvise og ufullkomne forståelse av Ham.

* ”Resultatet av Uendelig Nåde ”

Det er bare Kristus som virkelig kjenner Ham, og den Sønnen vil åpenbare Ham for. (Matt 11:27; Luk 10:22; Joh 6:46). Hvis Kristus i sannhet ikke har ”åpenbart” Faderen for en person, kan den personen da holdes ansvarlig for å forkaste noe som i virkeligheten ikke er gjort kjent?

Så snart en fullstendig åpenbaring av Gud mottas i tidsaldrene som kommer (Ef 2:7), vil mennesker bøye kne og bekjenne Jesus Kristus som Herre akkurat slik Jesaja og Paulus profeterte (Jes 45:21-25; Rom 14:11; Fil 2:9-11). Hvem er det som ville fortsatt i aktivt og vedvarende opprør mot Ham når de vet at Gud kun vil det beste for dem? Med kunnskap om Guds store godhet og kjærlighet, samtidig som at den Hellige Ånd virker i deres hjerter, kommer disse forherdede hjertene til å smelte for Hans herlige vesen. Det er umulig at en allmektig Gud kan mislykkes i Sin hensikt, og at noen for evig og alltid vil stå i mot ubetinget kjærlighet i det de heller velger evigvarende pine. Dette ville være fullstendig irrasjonelt. Og selv om noen skulle være så irrasjonelle, ville ikke en slik motstand skyldes en ”fri” vilje, men en trellbundet vilje, en vilje slavebundet til et sinnssykt sinn.
Martin Luther erklærte:

Jeg må ærlig innrømme at jeg for min del, selv om det faktisk hadde vært mulig, ikke ville ønsket at en fri vilje skulle bli meg gitt…Men nå som Gud har tatt min frelse ut av mine egne henders kontroll og lagt den under Sin kontroll, og lovet å frelse meg, ikke i henhold til min innsatts eller hvordan jeg løper, men i henhold til Hans nåde og barmhjertighet, så har jeg den komfortable visshet om at Han er trofast og ikke kommer til å lyve for meg, og at Han også er stor og mektig, slik at ingen djevler eller motstand kan bryte Ham ned eller plukke meg fra Ham.30

John Wesley hevdet at alle i hele verden kunne blitt frelst uten tap av frihet ifølge en preken med tittelen ”The General Spread of the Gospel”* som han prekte 22. April 1783. Han sa at en by, en nasjon eller hele verden kunne blitt kristen, og det kunne funnet sted uten vanskelighet hvis bare vi antok at Gud handler uimotståelig. ”På samme måte som Gud har omvendt så mange til Seg Selv, uten å tilintetgjøre deres frihet, kan Han uten tvil omvende hele nasjoner eller hele verden. Og det er like lett for Ham å omvende en verden som det er å omvende en individuell sjel.”31

”Fri” vilje? Har du virkelig tenkt igjennom det? Er Guds hender virkelig bundet av den? Din tro eller vantro på ”fri” vilje må uunngåelig avgjøres av ditt syn på Guds suverene vilje og Hans makt. Jeg vil gjerne etterlate deg dette spørsmålet til ettertanke: Hvorfor er det slik at vår tradisjon bare kan akseptere menneskets vilje som ”fri” hvis det fører vår rase til ødeleggelse, men kan ikke akseptere den som ”fri” hvis den leder til liv (Fil 2:9-11; Rom 14:11)?

* ”Den Generelle Spredning av Evangeliet ”

Tillegg

Dr. Helena Keizer er muligens verdens fremste autoritet på definisjonen av aion i gresk oldtidslitteratur inklusive Bibelen på Jesu tid. Keizer publiserte en 315 siders doktorgradsavhandling med tittelen: ”Liv, Tid og Evighet – Et Studie av Aion i Gresk Litteratur og Filosofi, Septuaginta og Filo.” Fremlagt den 7. September 1999 i Holland, ved Amsterdam Universitet. Keizer uttaler:

”Olãm og derav aiõn i Bibelsk forstand er tid som utgjør den menneskelige temporale* horisont.”32

”Vårt studie har ført oss til den konklusjon at uendelighet ikke er en reell eller nødvendig konnotasjon [betydningsvariant] av aiõn, enten på gresk eller i bibelsk bruk (õlam).”33

”Å tale om dette aiõn, dets ’ende’ og det kommende aiõn legger tydelig til aiõn betydningen av begrenset tid.”34

”Den følgende beskrivelsen av Gregory av Nyssa sin tolkning av aiõn legger opp til et godt avsluttende poeng for nå: ’Aeon benevner temporalitet, det som finner sted innenfor tid.’”35

På grunn av den vekt forsvarere av evigvarende straff har lagt på ordet ”evig(varende)” (aion) i Skriften, er ingen anstrengelse for omfattende i forhold til å bevise dets nøyaktige mening. Således, hvis du ønsker å forfølge dette videre henviser jeg deg til min nettside, under menyvalgene ”Eternity” og ”Church History.”

I dette kapittelet har vi undersøkt grunnpilarene som troen på uendelig straff er basert på og funnet ut at de kommer til kort. Hvor mange kristne, inklusive pastorer og teologer, har kritisk undersøkt disse pilarene i lys av de bevisene som er presentert her? Jeg vil tørre å påstå veldig få. Gitt disse bevisene, la oss med et nytt og åpent sinn, utfridd fra lenkene av et defekt system, studere de følgende kapitlene i oppriktighet og sannhet. Er det håp etter Gehenna og ildsjøen? Kan det være at disse dommene også har en positiv hensikt i Guds ufeilbarlige plan for mennesket? Svaret ligger i selveste Guds natur. Ville en virkelig allmektig og all-elskende Skaper bringe milliarder av mennesker inn i eksistens vel vitende om resultatet; som er at de kommer til å lide i evighet? Ville Han virkelig betalt en slik pris for å få et fåtall til å elske Ham for evig? Dette er det vår tradisjon har lært oss. Er det sant?

* ”temporal, -t (adj.) som gjelder tid; temporær, -t midlertidig, forbigående” – Escolas Ordbok, Escola Forlag 2003