KAPITTEL 2: GUDS NATUR - Side 56-62

Hans Kjærlighet Er Ikke Partisk

Noen mottar mange muligheter til å bli frelst, andre mottar få, men milliarder har aldri mottatt én! Hvis muligheten til å ta i mot Kristus ble gitt kun i dette livet, kunne Gud anklages for å være partisk. Den eneste måten Han eventuelt ikke hadde vært partisk på er hvis Han manglet evnen til å gi alle muligheten, men Gud er verken svak eller partisk. Alle har samme tilgang til frelse, for Guds vilje, makt og kjærlighet garanterer det. Dessuten, Jesus betalte prisen for alle. Hvis alle ikke hadde den samme tilgang, ville det vært særlig urettferdig for Ham. Skriftene renner over av eksempler som underbygger at Gud er upartisk. For eksempel:

 Han er god mot alle (Sal 145:9).

 I sannhet…Gud gjør ikke forskjell på folk (Apg 10:34).

 For Gud gjør ikke forskjell på folk (Rom 2:11).

 For det er ingen forskjell på jøde og greker (Rom 10:12).

 Gud gjør ikke forskjell på noe menneske (Gal 2:6).

 Hos Ham er det ingen forskjellsbehandling (Ef 6:9).

 Det blir ingen forskjellsbehandling (Kol 3:25).

 Gud…vil at alle mennesker skal bli frelst (1 Tim 2:3-4).

 Visdommen som er ovenfra…gjør ikke forskjell og er uten hykleri (Jak 3:17).

 Faderen…Han som uten å gjøre forskjell dømmer… (1 Pet 1:17).

Men så spør du kanskje; ”Hvorfor ble Esau hatet og Jakob elsket (Rom 9:13)? Er ikke dette å gjøre forskjell? ” Dette er et ordspill lignende Kristi befaling å hate vår familie (Luk 14:26). Jesus vil at vi skal elske våre familier, men i vårt hjertes hjerte må vår dypeste kjærlighet være til Gud. Dette er en hyperbol [”en overdrivelse for effektens skyld” – Vega Engelsk-Norsk ordbok, Kirkeby, Willy A.] – noe som er veldig vanlig i østlige oldtidsskrifter. Guds hat angående Esau relaterer seg til noe Gud mislikte i en større grad enn det Gud mislikte om Jakob som narret sin bror. Når Gud velger ut noen over en annen betyr ikke det at Han elsker han eller henne mer. Det er heller det at Han delegerer til dem et større ansvar i Hans tjeneste.

Det samme gjelder Guds utvalgte folk: jødene. Han valgte ikke dem fordi Han er partisk overfor resten av menneskeheten. Heller det motsatte; Han ønsket gjennom én nasjon å velsigne alle verdens mennesker! ”Og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet,” 1 Mos 12:3. (Se også 1 Mos 18:18; 1 Mos 22:18; 1 mos 26:4; 1 Mos 28:14; Apg 3:25-26; Gal 3:8).


Gud Er Kjærlighet, ”Men”

Når vi sier at ”Gud er kjærlighet, men Han er også rettferdig og må straffe syndere for evig,” bringer vi i vanry Guds største uttrykk for kjærlighet i Sin Sønns offerdød for hele menneskeheten. Snakk om rettferdighet!? Hvor urettferdig dette er mot Ham som gjorde soning for all verdens synd, som gav Sitt liv som en løsepenge for alle! (1 Joh 2:2, 1 Tim 2:6). Å anerkjenne helvetes godtgjørende hensikt motsier på ingen måte Hans hellighet, rettferdighet og offer. Heller det motsatte; det forstørrer dem. Hvordan våger vi å kvalifisere og begrense en kjærlighet som ”aldri faller bort” (1 Kor 13:8a).

Skriften erklærer rett ut at Gud ”er” kjærlighet (1 Joh 4:8,16), men aldri at Han i Seg Selv er hevn. Gud er en, og Han er ikke i strid med Seg Selv. Augustinske teologer har satt Hans kjærlighet opp mot Hans attributter som hellighet og rettferdighet uten faktisk å forstå at Hans innerste vesen ”er” kjærlighet. Når de omtaler Gud som kjærlighet kvalifiserer de i samme åndedrag den kjærligheten med ”men,” som om Hans kjærlighet ikke var kompatibel med hellighet og rettferdighet. Således fornekter de Hans kjærlighet for å kunne opprettholde deres idé om dom. De hevder at Hans veier ikke er våre veier (Jes 55:7-9) for å rettferdiggjøre seg. De går glipp av hva det var Jesaja virkelig ønsket å gjøre kjent i kapittel 55 – Guds ubegrensede nåde og barmhjertighet. Allin skrev:

Gud er ikke sinne selv om Han kan være sint, Gud er ikke hevn selv om Han hevner. Dette er attributter, kjærlighet er essensen. Av den grunn er Gud uforanderlig kjærlighet. I dom er Han kjærlighet, i vrede er Han kjærlighet, i hevn er Han kjærlighet – ”kjærlighet først, sist og uten ende.” Kjærlighet er simpelt hen det sterkeste i universet, det mest fryktelige, det mest ubønnhørlige, mens samtidig det mest ømtåelige.4

Guds rettskafne dommer er, på samme måte som Hans barm- hjertighetshandlinger, manifestasjoner av Hans kjærlighet – en kjærlighet uten noen ”men.” Både Hans barmhjertighet og Hans dommer tjener Hans ene hellige og kjærlige hensikt a dra (trekke) alle mennesker til Seg Selv. Skriftene renner over av avsnitt om Guds store kjærlighet og barmhjertighet. Her er kun noen få til ettertanke:

Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn (Sal 103:8).

Han er god. For evig varer Hans miskunn (Sal 136:1). (Gjentas 26 ganger).

Herren er nådig og full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på miskunn
(Sal 145:8).

Herren holder oppe alle som snubler, og reiser opp alle de nedbøyde (Sal 145:14).

Du åpner Din hånd og stiller trangen til hver levende skapning (Sal 145:16).

Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet. Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet. (Klag 3:22-23).

For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud , sen til vrede og rik på miskunn, En som angrer det onde [”gir etter for det onde” – NKJV] (Jon 4:2).

Han har behag i miskunnhet. Han skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal tråkke våre misgjerninger under fot (Mik 7:18-19).

Han er god mot de utakknemlige og onde. Vær derfor barmhjertige, slik som deres Far (Luk 6:35-36).

Kjærligheten er tålmodig og den er vennlig…utholder alt…faller aldri bort
(1 Kor 13:4-8).
Lovet være…barmhjertighetens Far og all trøsts Gud (2 Kor 1:3-4).

Herren er overveldende rik på medlidenhet og barmhjertighet (Jak 5:11).

Gud, Han som alene gjør underfulle gjerninger [”som kun gjør underfulle gjerninger” – NKJV] (Sal 72:18).

Gud elsker virkelig hele menneskeheten betingelsesløst, og hvis vi tviler på dette, selv kun for et øyeblikk, trenger vi bare se til Hans Sønn, avglansen av Hans herlighet og den eksakte representasjonen av Hans natur (Heb 1:3). Erasmus Manford, 19. århundres forkynner, publiserer og forfatter skrev:

Jesus kom til syne på denne jord i karakteren av en Frelser, ikke en ødelegger…Når Han ble forfulgt, gjorde Han ikke motstand; når Han ble hånet, gjorde Han ikke motstand; når Han ble bebreidet og de fnøs av Ham forbannet Han ikke sine fiender. Hans hele liv var et kontinuerlig utrykk for kjærlighet, vennlighet og medlidenhet. Det er ettertrykkelig og i sannhet sagt om Ham; ”Han gikk rundt og gjorde godt.” …Han gav helse til de syke, føtter til de lamme, ører til de døve, tale til de stumme, forstand til de gale, brød til de sultne, tilgivelse til de syndige, frelse til de fortapte og liv til de døde…Han gråt ved graven til Lazarus, Sin venn, og også over Jerusalems kommende sorg og smerte, hvor hen Hans bitreste fiender holdt til; og selv for Sine blodige og grusomme drapsmenn bad Han på korset, og i dødspine ved deres ufølsomme hender, bønnfalt Han sin Far om deres tilgivelse…Kristi karakter er derfor Guds karakter; den ømheten og medlidenheten for alle mennesker, gode eller onde, som Jesus var i besittelse av er den karakteren Gud har overfor hele menneskeheten.5

For å oppsummere temaet ”Guds kjærlighet,” anbefaler jeg deg å lese Luk 15:11-32. Vær snill å legg særlig merke til vers 20: ”Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medlidenhet med ham. Han sprang ham i møte og falt om halsen på ham og kysset ham.” Jesus fortalte oss denne historien slik at vi skulle kunne få et glimt av det Farshjertet Gud har for alle Sine egensindige barn. For en Far! Salmisten skriver også: ”For et øyeblikk varer Hans vrede, men Hans nåde varer hele livet” (Sal 30:5a). Hvorfor er det på jorda at Guds vrede varer kun et øyeblikk og Hans nåde hele livet, men etter døden er ikke Hans nåde et øyeblikk en gang og Hans vrede varer for evig? Hvordan er det mulig at Guds kjærlighet kan forandre seg så drastisk i løpet av et hjerteslag?


Hans Vilje [Hensikt]

(Dette er en utvidelse av det som ble sagt mot slutten av det foregående kapittelet). De fleste tror at Gud vil det beste for hver eneste person på jorda, men at Han uheldigvis, slik som oss, ikke kan få det Han ønsker. Vi har brakt Gud ned til vårt nivå. Fordi vi ikke alltid kan få det vi vil ha, må det nødvendigvis også være slik med Ham. Vi gjør Hans vilje om til noe som bare håpes eller ønskes. I denne delen skal vi se på hva Skriften erklærer at er Hans vilje for hele menneskeheten, og i tillegg hva den sier angående Hans kraft til å gjennomføre den.

Han hadde bestemt…hører tidenes fylde til; å sammenfatte alt til ett i Kristus…Han som utfører alle ting etter Sin viljes råd [”He purposed…” = “hensiktet” – NKJV]
(Ef 1:9-11).

Dette er et veldig dypt og avslørende avsnitt. Det viser Gud som bestemmer Sin vilje til å bli gjort, og ikke bare håpe det. Job bekreftet dette da han skrev at ingen Guds plan kan hindres i å bli utført (Job 42:2). Hva var det Han bestemte? [Hva var Hans hensikt? ref purposed]. Å sammenfatte alle mennesker til ett i Kristus. Paulus uttrykte også dette på følgende måte: ”for at Gud kan være alt i alle” (1 Kor 15:28).

For at Gud skal kunne være ”alt i alle,” må alle først være underlagt Jesu Kristi herredømme (1 Kor 15:28a). Dette kan ikke skje uten at Kristi skikkelse formes i hvert menneske (Gal 4:19; 1 Joh 3:2; 2 Pet 1:4).

Takk Gud at Han ikke har etterlatt oss alene og til å finne ut av disse tingene på egen hånd. Han er forpliktet til dets realisering og er intimt involvert i prosessen (Ef 2:10; Fil 1:6; Fil 2:13). Han har forsikret oss om at Hans hensikt [det Han har bestemt] vil bli oppfylt, for Han kan ikke mislykkes (Job 42:2). Det kommer alt sammen til å skje innenfor rammene av tidsaldrene – ”tidenes fylde” (Apg 3:21; 1 Tim 2:6).


Kristi Hensikt
(Speilbilde Av Sin Fars Vilje)

For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. I denne hensikt ble Guds Sønn åpenbart, at Han skulle gjøre djevelens gjerninger til intet.
(Luk 19:10; Matt 18:11; 1 Joh 3:8)

Kristus kom for å ”frelse det som var fortapt.” ”Det” inkluderer alle de fortapte. Gud sendte Ham slik at verden kunne bli frelst (Joh 3:17). Verden er ikke kun noen få. De få som vår Herre henviser til i Matt 7:14 er Hans utvalgte førstegrøde som arbeider med Ham nå og i de kommende tidsaldre for å høste inn hele avlingen [grøden]. (Mer om dette i kapittel 5). Faderen sendte Sønnen som verdens Frelser, og ikke kun noen få ut av den (1 Joh 4:14). Han hvis selveste navn betyr Frelser kom for å frelse, ikke bare for å ”tilby” frelse. Han er den Gode Hyrde som leter etter de som er fortapte inntil Han finner dem (Luk 15:4,20).

Vår Herres offer på korset var Hans største handling i det å ødelegge djevelens gjerninger, men ikke Hans eneste gjerning. I tillegg virker Han i menneskers hjerter og går i forbønn for dem i alle tidsaldre for å dra dem til Seg Selv og tilpasse dem inn i Sitt bilde. Jesu hensikt på jorda inkluderte også det å eksemplifisere foran en syndig verden et hellig og rettskaffent liv. Allerede i begynnelsen av Sin tjeneste, i Hans aller første offentlige appell, la Han ned i detalj hva slags foregangsmodell det kristne liv må være. I å gjøre så åpenbarte Kristus Sitt hjerte, et hjerte fylt av medlidenhet for en lidende menneskehet.
Vær oppmerksom på hva Han sa i det Han siterte Jesaja 61:1-2a:

Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, for å rope ut et nådens år fra Herren… (Luk 4:18-22; Jes 61:1-2a).

Når vi leser fra det originale avsnittet i Jesaja 61 som Jesus siterte fra, så leser vi videre og får et glimt av et enda dypere rom i Hans hjerte:

”… for å trøste alle som sørger. De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, som Herren har plantet, så Han kan bli herliggjort (Jes 61:2b-3).

Dette er et gløtt inn i hjertet til vår Gud og Frelser. Vi ser Hans dype omtanke for den lidelse alle mennesker går igjennom. Han ønsker å frelse oss fra sorg, avmakts ånd, blindhet, fangenskap og undertrykkelse. Men én sak ser ut til å mangle. Ser du det? Han ser ut til å være adskillig mer opptatt av midlertidige lidelser i dette livet enn evig pine kun et hjerteslag unna! Se på et annet avsnitt som videre avslører Hans hjerte:

Men da Han så folkeskarene, ble Han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og spredd omkring[plaget og nedbrutt - NAS], som sauer uten hyrde. Da sa Han til disiplene Sine: ”Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til Sin høst.” (Matt 9:36-38).

Hvorfor blir vi bedt om å be om arbeidere til høsten? Hvorfor trengs de? Sier ikke teksten oss her at det er fordi mennesker er utmattet, spredd, plaget og nedbrutt? Men hva har vår tradisjon ledet oss til å tro? Svar: Å be fordi alle mennesker er på vei til helvete! Er det ikke en inkonsistens her?

Hva er jordiske smerter sammenlignet med evig fortvilelse? Likevel var det de temporale lidelsene som tynget vår Herres hjerte, ikke de i det hinsidige livet. Hvordan kan vi forklare Hans fokus på temporale lidelser og Hans manglende bekymring for evig fordømmelse? Sammen med Gehenna-studiet i kapittel 1 så antyder Luk 4:18-19 og Matt 9:36-38 videre at vår Herre ikke trodde på evigvarende straff, og at Han av den grunn ikke nevnte det.

Vi må ta med i betraktningen et annet nøkkelbevis i denne sammenheng. Legg merke til hvor Kristus avslutter sitatet Sitt i Luk 4:19: ”for å rope ut et nådens år fra Herren.” Se nå på Jesaja 61:1-2. Hva var det Herren ikke gjentok? Han utelot ”og en hevnens dag fra vår Gud” (Jes 61:2b). Hva kan grunnen være til at Han utelot dette? Kan det være at hevnens dag nettopp er det, ”en dag”? For hvis det var snakk om dager uten ende med hevn, hvordan forklarer vi Hans taushet? Burde Han ikke i det minste avsluttet setningen? Jo, og mye mer! Han burde advart dem på den sterkeste mulige måte slik at Han kunne revet dem alle ut av evigvarende ild! Hvis det noen gang var et passende øyeblikk å skulle legge grunnlaget for evigvarende pine, så var dette det øyeblikket. Han satt på en ”bevis-tekst.”* Brydde Han seg ikke om at noen av Hans tilhørere i forsamlingen kanskje døde den natten og kom rett til helvete? Hva slags presedens ville dette være for Hans tilhengere som etter dette skulle følge Hans eksempel?
Et siste poeng vedrørende Hans første offentlige appell. La du merke til responsen fra tilhørerne? ”Alle vitnet om Ham , og de undret seg over de nådens ord som kom fra Hans munn. (Luk 4:22). Nådens ord – de undret seg!

♦♦♦♦♦
Hvordan er egentlig Gud? Er skjebnen til den menneskelige rase tragisk? Jeg håper at du i løpet av dette kapittelet har kommet til å se Guds natur klarere – at alt ikke er tapt for menneskeheten.
Elsker Gud hvert eneste menneske uten å gjøre forskjell? JA
Kan Han virkelig gjøre det Hans hjerte ønsker å gjøre? JA
All verdens Gud er virkelig GUD, ikke gud. Han har all makt i hele universet til Sin disposisjon, og Hans selveste vesen er kjærlighet – ren, uforfalsket og upartisk kjærlighet for hele Sin skapning. Å kjenne Ham i Ånd og i sannhet – hvem Han virkelig er – vil fylle våre hjerter med fred og håp på tross av en hvilken som helst skummel ting Han har skapt. Vi kan gå i møte hva som helst som måtte ligge foran oss når vi kjenner Ham i all Sin kraft og kjærlighet. Vårt eneste håp som menneskehet og individer ligger i Hans faktiske natur. Kan vi stole på Ham med vår evige skjebne? Kan vi stole på Ham med den evige skjebnen til hver av våre elskede? Det kan vi! La oss synge om Hans kraft, og juble høyt over Hans miskunnhet (Sal 59:16)!



* ”proof-text,” bibelvers som brukes for å ”bevise” et poeng, læresetning eller doktrine