KAPITTEL 1: PILARER - Side 25-26

I sitt studie Word Studies in the New Testament* forklarer Marvin Vincent, D.D., Baldwin Professor i Hellig Litteratur ved Union Teologiske Fakultet, New York, følgende:

Aion, omstavet til aeon er en periode av lengre eller kortere varighet, som har en begynnelse og en ende, og som er komplett i seg selv. Aristoteles (peri ouravou, i. 9, 15) sa, ”Perioden som inkluderer all tiden i noens liv er kalt hver enkelts aeon.” Herav betyr det ofte et menneskes liv, som i Homer, hvor ens liv (aion) sies å forlate ham eller å konsumere bort (Il v.685; Od v.160). Det er imidlertid ikke begrenset til menneskelig liv. Det tilkjennegir en hvilken som helst periode i løpet av millenniet, den mytologiske perioden før begynnelsene til historien. Ordet har ikke ”en stasjonær og mekanisk betydning” (De Quincy). Det betyr ikke en periode av en fast lengde for alle tilfeller. Det er like mange aeons som det er entiteter [entitet = ”noe som har eksistens”], hvis respektive varigheter avgjøres av de normale tilstandene til de mange entiteter. Der er ett aeon for et menneskeliv, et annet for en nasjons liv, et annet for livet til en kråke, et annet for livet til en eik. Lengden til aeon’et avhenger av subjektet det er knyttet til…Adjektivet aionious på samme måte bærer med seg ideen om tid. Verken substantivet eller adjektivet, i dem selv, bærer på oppfatningen om endeløst eller evigvarende. De kan erverve denne oppfatningen ved deres konnotasjon…Aionious betyr ”varer igjennom” eller ”hører til en periode med tid.” Både substantivet og adjektivet er anvendt om begrensede perioder…Av de 150 tilfeller i LXX [Greske Gamle Testamentet] antyder fire-femtedeler begrenset varighet. For noen få tilfeller, se: 1 Mos xlviii. 4; 4 Mos x. 8; xv. 15; Ordsp xxii. 28; Jona ii. 6; Hab iii. 6; Jes lxi. 17.4

Så hva om det greske ordet aion har blitt feilaktig oversatt ”evig” i stedet for ”tidsalder”? Hva har det å gjøre med evigvarende straff? Det har alt å gjøre med det, siden et av nøkkelversene brukt til forsvar av det Augustinske synet på helvete er Matt 25:46: ”Og disse skal gå bort til evig [aionios] straff.” Hvis dette avsnittet slik som det er oversatt her er presist, da ville jeg måtte innrømme at Bibelen lærer at helvete er evig. Men hva om det ikke er det? Hva om aion ikke betyr ”evigvarende”? Hva ville det gjort med den ”bibelske støtten” for et uendelig helvete? Det ville benekte en hver bruk at noen som helst vers som hviler på ordet aion brukt i dets forsvar.

Tenk over hvordan følgende oversettelser formulerer denne frasen:
• Young’s Literal Translation: ”straff tidsaldervarende.”
• Rotherham Translation: ”tidsaldervarig korreksjon.”
• Weymouth Translation: ”straff for tidsaldrene.”
• Concordant Literal Translation: ”tukting eonian.”

Disse anerkjente og ordrette oversettelsene bruker ordet ”tidsalder,” og ikke ”evig.” Disse to konseptene er diametralt motsatt av hverandre. De er ikke på noen måte det samme. En tidsalder har en begynnelse og en ende; evighet har det ikke.

Augustin argumenterte med at siden aionios i Matt 25:46 refererte til både liv og straff, så måtte det bære med seg samme varighet i begge tilfeller5. Men han unnlot imidlertid å ta med i betraktningen at aionios’ varighet avgjøres av subjektet det refererer til. For eksempel, da aionios refererte til varigheten av Jonas fangenskap i fiskens buk var det begrenset til tre dager. For en slave refererte aionios til hans livslengde. For Arons prestedømme refererte det til generasjonen foregående Melkisedeks prestedømme. For Salomos tempel refererte det til 400 år. For Gud omslutter og overgår det all tid.

Av den grunn kan ikke ordet ha en fast satt verdi. Det er et relativt uttrykk og dets varighet avhenger av det det assosieres med. Det er omtrent som hva ”høy” er i forhold til høyde. Størrelsen på en høy bygning kan være 150 meter, en høy mann 2,10 og en høy hund 1 meter. Silkesvarten var en stor hest, Abraham Lincoln en stor mann og Yahweh en STOR Gud. Selv om Gud omtales som ”stor,” er ordet ”stor” verken evig eller guddommelig. Hesten er fortsatt en hest. Et adjektiv relaterer til substantivet det modifiserer. I relasjon til Gud blir ”stor” til ”STOR” kun pga hvem og hva Gud er. Dette bringer til taushet påstanden om at aion alltid må bety evig fordi det modifiserer Gud. Gud er beskrevet som Israels Gud eller Abrahams Gud. Dette betyr ikke at Han ikke er hedningenes Gud eller din og min Gud. Selv om Han er kalt ”tidsaldrenes” Gud er Han ikke desto mindre den Gud som overgår tidsaldrene.

* Ordstudier i Det Nye Testamentet

KAPITTEL 1: PILARER - Side 21-24

KAPITTEL EN

PILARER

Gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

(Apg 17:11)

”Prøv alt, hold fast på det gode” (1 Tess 5:21). Doktrinen om evigvarende straff holdes etter min mening oppe av fire pilarer. Disse pilarene representerer en misforståelse av tre greske nøkkelord og et konsept. De er Aion, Gehenna, Apollumi og ”Fri” Vilje. Med en gang vi forstår disse slik som bibelskriverne forstod dem, vil vår forståelse av Guds dommer ikle seg en frydefull ny mening.

Aion

Den første pilaren vi skal undersøke er det greske ordet aion. Det er som oftest oversatt til ”evinnelig,” ”evigvarende” og for ”evig” i King James Versjonen. Noen oversettelser leser imidlertid ”tidsalderlig,” ”tidsalder-varig” og ”eon” slik som kommentert under. ”Robert Young, forfatter av den høyt aktede Young’s Analytical Concordance, i sin ordrette oversettelse av Bibelen, oversetter det alltid til ”tidsalder” og ikke en eneste gang til ’evinnelig’ eller ’evig.’”¹

Gamle Testamentet (Greske Septuaginta)

I boken History of Opinions on the Scriptural Doctrine of Retribution^* av Edward Beecher, D.D., påpeker han følgende:

Septuaginta er den greske oversettelsen av det Gamle Testamentet og var den tidlige kirkens Bibel. I den forekommer ordet aion omkring fire hundre ganger i hver tenkelige variasjon av kombinasjoner. Adjektivet aionios som avledes fra det er brukt mer enn hundre ganger…Aion betegnet en tidsalder, stor eller liten, så adjektivet aionios uttrykte ideen som omhandlet eller hørte til aion’et, om enn stort eller lite. Men i hvert tilfelle avledes dette adjektivets karakter og varighet fra aion’et det refererer til.²

* ”Historien til Meningene om Skriftens (den bibelske) Doktrinen om Velfortjent Straff.”

I Septuaginta er det greske ordet aion brukt til å oversette det hebraiske ordet olam. Hvis vi således ønsker å få en forståelse av den nytestamentlige meningen av aion, trenger vi å forstå meningen av olam i det Gamle Testamentet. Tallrike avsnitt som refererer til olam viser tydelig at det ikke kan bety ”uendelig.” Merk deg disse få:

· Jona var i fisken for evig [olam] inntil han forlot den tre dager senere (Jona 2:1; 2:6)

· Sodomas straff er en evig [olam] ild inntil Gud bringer dem tilbake til sin tidligere tilstand. (Esek. 16:53-55, Jud 7).

· Ingen moabitt skal før 10 ledd ’noen gang’ [olam] være med i Herrens menighet. (5 Mos 23:3 – suppler med NKJV).

· Fjell og høyder er evige [olam] inntil de senkes…jorden brennes opp (1 Mos 49:26; 5 Mos 33:15; Jes 40:4; 2 Pet 3:10).

· Fjell er evige [olam] inntil de sprenges i stykker (Hab 3:6).

· En slave skal tjene sin herre ’for alltid’ [olam] inntil døden gjør ende på hans trelldom (2 Mos 21:6).

· Den Mosaiske pakten er evig inntil den blir borte (3 Mos 24:8, Hebr 8:7-13).

· Arons prestedømme er evig [olam] inntil én står frem som prest etter Melkisedeks vis (2 Mos 40:15; 4 Mos 25:13; Hebr 7:14-22).

· Disse ”steinene” skal være til et minne til evig tid inntil (Jos 4:7)? Hvor er de nå?

· Na’amans spedalskhet skal henge ved til ’evig tid’ [olam] inntil hans død selvfølgelig (2 Kong 5:27).

· Gud bor i Salomos tempel til ’evig tid’ [olam] inntil det ødelegges (1 Kong 8:13; 1

Kong 9:3; 2 Krøn 7:16)

· Dyreofringer skulle gjennomføres (var pålagt) for ’alle tider’ [olam] inntil avskaffet ved Kristi gjerning (2 Krøn 2:4; Hebr 7:11-10:18).

· Omskjærelse var en evig [olam] pakt inntil den nye pakten (1 Mos 17:9-13; 1 Kor 7:19; Gal 5:6).

· Dom over Israel varer for ’evige tider’ [olam] inntil Ånden blir utøst og Gud gjenoppretter det (Jes 32:13-15).

· Jeg vil gjøre deg til en evig [olam] herlighet inntil mange generasjoner (Jes 60:15 – suppler med NKJV).

Selv avsnitt som ikke bruker olam, men som tilkjennegir at noe er uforanderlig er likevel ikke det når Gud er involvert. Ingenting kan avskrekke Ham fra å oppnå Sine hensikter. For eksempel:

· Israels lidelse er ubotelig inntil Herren gir helsen tilbake og leger hennes sår (Jer 30:12, 17)

· Samarias sår er ulegelige inntil Herren bringer dem tilbake og gjenreiser dem til sin tidligere tilstand (Mi 1:9; Esek. 16:53-55).

· Egypt og Elam kommer ikke til å reise seg mer inntil Herren fører deres fanger tilbake (Jer 25:27; Jer 49:39; Esek. 29:14).

· Moab er ødelagt inntil Herren gjøre ende på dets fangenskap (Jer 48:4, 42, 47).

Nye Testamentet

Når vi nå beveger oss bort ifra det greske Gamle Testamentet, tenk over den nytestamentlige bruken av aion. Gir ”evig” noen som helst mening i de følgende avsnittene?

· Hva skal tegnet på…og på [evighets] ende (Matt 24:3)?

· Jeg er med dere...inntil denne [evighets] ende (Matt 28:20).

· For denne [evighets] barn er klokere (Luk 16:8).

· Denne [evighets] barn gifter seg (Luk 20:34).

· Helt siden [evighets] begynnelse (Joh 9:32, Apg 3:21).

· Bli ikke lik dannet denne [evighet] (Rom 12:2).

· Hemmeligheten som har vært holdt skjult fra [evighets] tider, men som nå har blitt åpenbart (Rom 16:25-26).

· Hvor er en forsker i denne [evighet] (1 Kor 1:20)?

· Ikke en visdom som tilhører denne [evighet] eller denne [evighets] herskere…som Gud før [evigheters] begynnelse bestemte…som ingen av herskerne i denne [evighet]… (1 Kor 2:6-8).

· Vis i denne [evighet] (1 Kor 3:18).

· Som de siste [evigheter] er kommet til (1 Kor 10:11).

· Har fått sine sinn forblindet av denne [evighets] gud (2 Kor 4:4).

· Utfri oss fra den nåværende onde [evighet] (Gal 1:4).

· Ikke bare i denne [evighet], men også i den kommende (Ef 1:21).

· De som dere en gang vandret i, etter [evigheten] i denne verden (Ef 2:2).

· I de kommende [evigheter] (Ef 2:7).

· Det som fra [evigheter] har vært skult i Gud (Ef 3:9).

· Skjult fra [evigheter]…men nå…åpenbart (Kol 1:26).

· Kjærlighet til denne nåværende [evighet] (2 Tim 4:19).

· Få ham igjen for [evighet] (Filem 15). For evighet eller inntil Onesimus, Filemons tidligere slave, dør?

· Kreftene fra den kommende [evighet] (Heb 6:5).

· Ved [evighetenes] slutt (Heb 9:26).

· Ved tro forstår vi at [evighetene] ble formet ved Guds ord (Heb 11:3).

Hvordan kan vi si…

· ”fra [før] evighet” eller ”evighets begynnelse”? Evighet har ingen begynnelse (Joh 9:32; Apg 3:21; 1 Kor 2:7; Ef 3:9).

· ”nåværende evighet,” ”kommende evighet” og ”evighetens slutt/ende”? Evighet overgår tid. Kun Gud er evig (Matt 24:3; Matt 28:20; 1 Kor 10:11; 2 Tim 4:10; Heb 6:5; Heb 9:26).

· ”denne evighet,” ”den evigheten,” eller ”evigheter”? Det er kun én evighet (Luk 16:8; Luk 20:34-35; Rom 12:2; 1 Kor 1:20; 1 Kor 2:6-8; 1 Kor 3:18; 1 Kor 10:11; 2 Kor 4:4; Gal 1:4; Ef 1:21; Ef 2:2; Ef 2:7; Ef 3:9; Kol 1:26; 2 Tim 4:10; Heb 11:3).

· hemmelighet holdt skjult fra ”evigheter” [altså en evig hemmelighet] hvis hemmeligheten er blitt åpenbart (Rom 16:25-26; Kol 1:26)? Den er ikke lenger da en ”hemmelighet.”

· Onesimus kommer til å være Filemons slave for evig? Er han fortsatt hans slave (Filem 15)?

Mengder av avsnitt demonstrerer at aion er av begrenset varighet. I sin bok God’s Methods with Man^*, G. Campbell Morgan (bibellærer, samarbeidspartner med D.L. Moody, og en veldig høyt aktet utlegger av Skriften), uttalte:

La meg få si til bibelstudenter at vi må være veldig forsiktige med hvordan vi bruker ordet ”evighet.” Vår konstante bruk av det ordet medfører stor feilaktighet. Det finnes ikke noe ord i hele Guds Bok som korresponderer med vår ”evig,” som i vanlig bruk oss i mellom betyr absolutt uten ende. Skriftens sterkeste ord brukt med referanse til Guds eksistens er ”inntil tidsaldrene av tidsaldrene,” som ordrett ikke betyr evigvarende.

* Guds Metoder med Mennesker

forts. Innledning - Side 19-20

Å konfrontere våre tradisjoner

En tradisjon begynner når noens tolkning (i dette tilfelle Augustins) blir akseptert av andre og videreført nedover gjennom generasjonene. Hvor mange hinduer, buddhister, muslimer og kristne holder ikke fast på læresetninger ene og alene fordi de har blitt videreført til dem? Burde vi ikke på egen hånd kritisk evaluere våre tradisjoner? ”Prøv alt og hold fast på det gode.” (1 Tess 5:21). ”Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett” (Luk 12:57)? Kristus advarer oss sterkt om våre tradisjoner (Matt 15:3,6,9). Kanskje du har strevd med helvete slik jeg har? Kanskje du har lengtet etter at tradisjonen i dette tilfellet på en eller annen måte er feil. Hvis så, les videre! Men før vi starter, la oss tenke over et viktig poeng.

Skriftene

Bibelen har blitt oversatt fra eldgamle språk og kulturer av mennesker som bar med seg sine egne ideer inn i oversettelsene sine. De kan ikke noe for at leste de eldgamle manuskriptene gjennom en linse av deres egen teologi. De er kun mennesker. Siden de fleste har holdt seg til doktrinen om evig pine har de uforvarende filtrert alt de oversatte fra denne tankebygningen. Det er derfor vi hele tiden må være på vakt, slik som jødene i Berøa (Apg 17:11), mens vi sammenligner Skrifter med Skrifter basert på de originale greske og hebraiske ordene. Det er naivt og uansvarlig å ikke gjøre det.

Hvis ikke Gud gir oss ører til å høre forblir Bibelen et mysterium (Sal 20:12, Luk 8:8). For hvis ikke Han åpner våre sinn og hjerter, strever vi til ingen nytte. ”For vår dyktighet er fra Gud….ikke bokstavens pakt…For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.” (2 Kor 3:5,6). Ku Klux Klan er kjent for å ha basert sine onde handlinger på Skriftens ”bokstav”, men kjente de dens Ånd.⁵ ”Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.” (2 Tim 2:15).

Til å hjelpe deg med å legge frem sannhetens ord på rett måte fremlegger jeg for din overveielse følgende grunnleggende prinsipper for tolkning:

· Be om forståelse.

· Stol på at Skrifter tolker Skrifter heller enn bibelkommentarer.

· Husk at oldtidens østlige skikk var å bruke språk på den mest livlige måte. (Appendiks III, #16)

” Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? (Mark 12:24)? Jeg oppfordrer deg til å meditere på de Skriftene som presenteres i dette studiet, for de fokuserer sterkt på Guds kraft. Følg eksempelet til Berøerne, som var ”edlere” en de andre, for de tok ikke bare noens ord for det, men sjekket det ut for dem selv. (Apg 17:11 NKJV). For å kunne gjøre dette trenger du en konkordant ordbok som lister opp ord i henhold til gresk bruk, ikke engelsk [eller norsk]. Jeg anbefaler på det varmeste The Word Study Concordance av George Wigram og Ralph Winter. Du trenger ikke kunne gresk for å bruke den. Winter forklarte:

The Word Study Concordance sporer greske ord bakover, ikke engelske. Du vil kunne finne listet opp hvert eneste avsnitt hvor et gitt gresk ord forekommer uansett hvor mange forskjellige måter det er oversatt til engelsk på. Selv de beste bibelleksikon er i grunnen en eller annen bibellærers betraktninger av data hentet fra en konkordans. Med en gang du har lest disse bibelavsnittene på egen hånd har du tilegnet deg noe ingen ordbok lett kan gi deg – en viss instinktiv følelse for ordet. Du har blitt tilvent [et ord] ved den faktiske bruken av ordet (som er den mest normale og pålitelige måten å lære et hvilket som helst ord i et hvilket som helst språk), ikke ved å sidestille det med et annet ord. Studenter prøver ofte å kortslutte denne prosessen og går heller direkte til et bibelleksikon.⁷

Vi er velsignet som har tilgang til utmerkede verktøy for Bibelstudie, noe som setter oss i stand til bedre å forstå Guds Ord. La oss med en ydmyk ånd og bønnhørlig innstilling se nøye på Guds skrevne åpenbaring mens vi stadig søker å forstå Hans karakter og hensikt i Sine dommer. La oss nå kritisk undersøke grunnpillarene som har gjort troen på evigvarende straff mulig.