KAPITTEL 1: PILARER - Side 28-30

Alternative Syn

Aionian (evig), når ordet forbindes med Gud, refererer muligens i all enkelthet til det som springer ut fra Ham og som relateres til Hans hensikter; en kvalitet forbundet med Hans innerste vesen heller en varighet. Er det ikke dette vår Herre har til hensikt å formidle i Joh 17:3: ”Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg (mer presist ”…at de kan kjenne deg.”)? Hvis det er slik, kanskje Matteus-avsnittet kan parafraseres (omskrives) på denne måten: ”Og disse skal gå bort til Guds tukt, men de rettferdige til Guds liv.”

Professor Talbott bekrefter dette:

Når Judas brev beskriver ilden som fortærte Sodoma og Gomorra som ”evig ild,” så er ikke poenget at ilden bokstavelig brenner for evig uten å fortære byene; det er ikke at ilden fortsetter å brenne selv til denne dag. Poenget er at ilden er en form for guddommelig dom over disse byene…som har sin årsaks kilde [opphav] i den evige Gud Ham Selv. Og lignende for Jesus’ henvisning til ”evig ild” i Matteus 25:41 og ”evig straff” i Matteus 25:46. Ilden Han hentyder til er ikke evig i den betydning at den brenner for evig uten å fortære noe uten å fortære, for eksempel, det som er falskt i en person (se 1 Kor 3:15) – og heller ikke er straffen evig i den betydning at den fortsetter for evig uten å oppnå dens korrigerende hensikt. Både ilden og straffen er evig i den betydning av de har deres årsaks kilde i den evige Gud Ham Selv.10

På lignende vis skrev Barclay:

Den enkleste måten å forklare det på er at aionios kan ikke brukes ordentlig av noen annen en Gud; det er det ordet som unikt, slik som Plato så det, er av Gud. Evig straff er da bokstavelig den type legende straff som det tjener Gud å gi og som kun Gud kan gi.11

Talbott fortsetter:

Forfatterne av evangeliet tenkte i forhold til to tidsaldre, denne nåværende tidsalder og tidsalderen som kommer, og de assosierte tidsalderen som kommer med Gud selv; det var en tidsalder hvor Guds nærvær ville bli fullt manifestert, Hans hensikter fullt ut realisert og Hans utfriende verk omsider ferdiggjort. De kom derfor til å ta i bruk utrykket ”αίωνίος” [aionios] som et eskatologisk [læren om endetid] uttrykk, og som fungerte som en hendig referanse til realitetene forbundet med den kommende tidsalder. På denne måten greide de å kombinere den mer bokstavelige oppfatningen av ”det som hører til en tidsalder” med den mer religiøse forståelsen av ”det som manifesterer Guds nærvær på en spesiell måte.” Evig liv, derfor, er ikke bare liv som kommer fra Gud; det er også måten å leve på [livsformen] assosiert med den kommende tidsalder. Og liknende for evig straff: Det er ikke bare straff som kommer fra Gud; det er også typen straff assosiert med den kommende tidsalder. Ikke i noe av dette er det noen som helst implikasjon at livet som kommer fra Gud og straffen som kommer fra Gud er av en tilsvarende varighet.12

På samme måte demonstrerer Beecher at ideen på den tidlige kirkens tid var ”en straff av den kommende verden.” Den tidlige kirken etablerer dette faktum gjennom de eldgamle troserklæringene. I ingen av sine troserklæringer underviste den tidlige kirken evig straff.13

Å argumentere med at evig straff må være av uendelig varighet fordi det står i motsetning til evig liv (Matt 25:46) er ikke noe poeng. Det anerkjenner ikke at evig liv er en kvalitet av et forhold til Gud (Joh 17:3), og er i seg selv en slutt; mens evig straff er Guds korrektive disiplin og et middel for å nå et mål. Uansett om aion betyr ”tidsalderlig,” ”av Gud” eller ”av den kommende verden” så erklærer, antyder eller forlanger ingen av disse uttrykkene at straffen er uendelig.

Så altså, hvis aion strengt tatt ikke betyr evig, hvilket ord gjør da det? Det er flere greske ord som antyder evig. De blir vanligvis oversatt uforgjengelig, uforgjengelighet, uforgjengelige, uvisnelig, udødelige, udødelighet, [ubedervelig, uødeleggbar, ukorruptbar*]. Se Rom 1:23; 2:7; 1 Kor 9:25; 1 Kor 15:42; 1 Kor 15:51-54; Heb 7:15-16; 1 Pet 1:3-4; 1 Pet 5:4; 1 Tim 1:17; 1 Pet 6:16; 2 Tim 1:10. Vårt håp om udødelighet ligger ikke i ordet aionios, men i selveste Guds natur (kjærlighet som aldri faller bort og ubegrenset makt) og løfter. (Se Appendiks I).

Denne korte drøftingen av ordet aion er kun en introduksjon. Jeg anbefaler på det varmeste at du leser The History of Opinions on the Scriptural Doctrine of Retribution av Dr. Edward Beecher. Jeg fant hans undersøkelser og funn ubestridelige. Du kan lese den på vår hjemmeside: HopeBeyondHell.net (Church History). Så lenge vi har en feilaktig forståelse av dette greske ordet på fire bokstaver kommer vi til å forbli forblindet til sannheten i forhold til Guds dommer.