Se for deg deg selv som misjonær til den muslimske nasjonen Senegal i Vest-Afrika. Datoen er 26. september 2002. Året før ble du kjent med naboen din, Abdou Ndieye, en muslimsk handelsmann. For kun et par uker siden takket han gledelig ja til din invitasjon om å studere Bibelen sammen med deg. Du er skikkelig spent. Abdou er den første muslimen du så smått har begynt å dele de Gode Nyhetene med.
I dag forbereder du deg til å utforske en annen porsjon av Guds Ord med ham, men noe forferdelig har hendt. Du kan ikke tro det du ser og hører på nyhetene. ”Joola”, en senegalesisk ferje, har kantret og nesten 2000 mennesker har omkommet. Brått minnes du at Abdous kone Astou, og hans 14 år gamle datter Fatou er om bord på den båten. Du er i sjokk og du kan ikke tro - du ser – undersiden på en båt som stikker opp av vannet med helikoptre svevende over. Du skynder deg bort til til Abdou. I det du banker på døren hører du fortvilete stønn og hysterisk gråt. Du går forsiktig inn. Abdou ligger langflat utover gulvet. Han bønnfaller Yalla (Wolof - dialekt for Allah), ”Hvorfor? Hvorfor? Hvordan kunne du tillate at dette skulle skje?” Han går inn i spasmelignende gråt, slår hendene mot gulvet.
Du føler deg ytterst hjelpesløs, du ber, ”Gud hjelp meg å trøste min venn.” Abdou løfter sine øyne, han kan nesten ikke kjenne deg igjen gjennom alle tårene. ”Kona og datteren min har dødd en forferdelig død! Fortell meg at jeg kommer til å se dem igjen! Fortell meg at de er trygt i Guds armer! Har din Jesus tatt dem med seg til Himmelen? Stillheten er øredøvende. ”Svar meg du som er kristen, kommer jeg til å se dem igjen? Er de på et bedre sted? SVAR MEG!!” Du forblir tyst. Hva kan du si? Hvor er de ”Gode Nyhetene” når du trenger dem mest?
I dag forbereder du deg til å utforske en annen porsjon av Guds Ord med ham, men noe forferdelig har hendt. Du kan ikke tro det du ser og hører på nyhetene. ”Joola”, en senegalesisk ferje, har kantret og nesten 2000 mennesker har omkommet. Brått minnes du at Abdous kone Astou, og hans 14 år gamle datter Fatou er om bord på den båten. Du er i sjokk og du kan ikke tro - du ser – undersiden på en båt som stikker opp av vannet med helikoptre svevende over. Du skynder deg bort til til Abdou. I det du banker på døren hører du fortvilete stønn og hysterisk gråt. Du går forsiktig inn. Abdou ligger langflat utover gulvet. Han bønnfaller Yalla (Wolof - dialekt for Allah), ”Hvorfor? Hvorfor? Hvordan kunne du tillate at dette skulle skje?” Han går inn i spasmelignende gråt, slår hendene mot gulvet.
Du føler deg ytterst hjelpesløs, du ber, ”Gud hjelp meg å trøste min venn.” Abdou løfter sine øyne, han kan nesten ikke kjenne deg igjen gjennom alle tårene. ”Kona og datteren min har dødd en forferdelig død! Fortell meg at jeg kommer til å se dem igjen! Fortell meg at de er trygt i Guds armer! Har din Jesus tatt dem med seg til Himmelen? Stillheten er øredøvende. ”Svar meg du som er kristen, kommer jeg til å se dem igjen? Er de på et bedre sted? SVAR MEG!!” Du forblir tyst. Hva kan du si? Hvor er de ”Gode Nyhetene” når du trenger dem mest?
