Tradisjon
Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.
(Matt 15:6, Matt 15:3,9)
Hvis religiøse ledere på Jesu tid kunne sette Guds Ord ut av kraft av hensyn til tradisjon, er det ikke mulig at dette også kan skje i dag? Er Kirken på noen måte immun? Først i 1995 leverte Southern Baptist Convention inn en offisiell unnskyldning angående deres stilling til slaveri.2 Ja, slaveri var tidligere et akseptert fenomen i Kristendommen. Det ble avholdt mange debatter hvor det ble argumentert for og imot slaveri hvor hver side siterte fra Bibelen, men når man tar i betraktning at bokstaven slår i hjel og Ånden gir liv, og at vår lære må være i harmoni med både ånden og hovedtrekkene i Bibelen som helhet, får argumentene imot slaveri en helt ny styrke. Det samme gjelder i saken mot et ”evigvarende” helvete.
Tradisjoner lever videre i generasjoner etter generasjoner, er høyt aktet og svært vanskelige å forandre. Ingenting er vanskeligere å konfrontere og korrigere enn tradisjoner. Da Paulus og Stefanus erklærte for sine med-Israelitter at Guds nåde også strakk seg til hedningene ble de steinet. Holder vi fast på tradisjoner som Kristus vil kunne irettesette oss for? Hvordan vil vi i så fall noen gang kunne vite det hvis vi nekter å erkjenne noen som helst inkonsekvens i vår lære?
Denne boken studerer den Augustinske tradisjonen om evigvarende straff, således kalt fordi den prinsipielt stammer fra Augustins teologi, som også er sagt å være den vestlige kirkens far.3 Denne tradisjonen antar at det store flertall av den menneskelige rase aldri vil bli frelst. Dette baseres på avsnitt som, ”Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.” (Matt 7:14). Men er dette det Kristus mente med disse ordene? Denne boken presentere sterke bevis for hvorfor dette ikke kunne være hva Kristus og Apostlene underviste.
De fleste kristne har ikke fullt ut tenkt igjennom de alvorlige følgene av en slik tradisjon. I hovedsak lærer den at en allmektig og kjærlig Gud har skapt en verden fullt vitende om at størsteparten av Hans skapning kommer til å tilbringe evigheten i lidelse. Hvordan kan dette ha seg?
Selv om dette er hva tradisjonen antar så ser man det at kristne innerst inne i sitt hjertet ikke omfavner dette. I Hell Under Fire skrev Daniel Block, professor i systematisk teologi ved Westminster Teologiske Fakultet følgende; ”Den tradisjonelle doktrinen om helvete bærer nå preg av odium theologium – dens forsvarere er tilsynelatende få.”4 Selv om dens forsvarere er få fortsetter doktrinen i seg selv å terrorisere millioner. Tradisjonen om at en allvitende, allelskende og allmektig Gud ville skape en verden hvor størsteparten av Hans menneskelige skapninger er forutbestemt til å tilbringe evigheten i lidelse er uforståelig. Hva slags større skrekk og gru har verden noen gang egentlig kjent til?
Implikasjoner
Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg er tillærte menneskebud.
(Jes 29:13)
Hva er det dette avsnittet forteller oss? Det advarer oss om en frykt for Gud som er tillærte menneskebud. Kan det hende at Augustins lære om helvete er nettopp et slikt bud? Selvfølgelig, det fjerner våre hjerter langt fra Gud! Kan vi helt ærlig si at denne forferdelige doktrinen ikke har hatt innflytelse på vår hengivenhet til Gud? Har tanken på at Gud kanskje kommer til å straffe deg eller dine nære i helvete noen gang vårt til hinder for din kjærlighet til Ham?
Denne tradisjonen påvirker i alvorlig grad vår forståelse av Gud, samt hele vårt syn på livet og hvordan vi forholder oss til folk. Gjenspeiler ikke vi, i alle fall til en viss grad, karakteren til den Gud vi tilber? Hvis vi tenker seriøst over implikasjonene av denne læren vil det lede oss til visse ufornektelige konklusjoner som nevnt på side 15.
