KAPITTEL EN
PILARER
Gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
(Apg 17:11)
”Prøv alt, hold fast på det gode” (1 Tess 5:21). Doktrinen om evigvarende straff holdes etter min mening oppe av fire pilarer. Disse pilarene representerer en misforståelse av tre greske nøkkelord og et konsept. De er Aion, Gehenna, Apollumi og ”Fri” Vilje. Med en gang vi forstår disse slik som bibelskriverne forstod dem, vil vår forståelse av Guds dommer ikle seg en frydefull ny mening.
Aion
Den første pilaren vi skal undersøke er det greske ordet aion. Det er som oftest oversatt til ”evinnelig,” ”evigvarende” og for ”evig” i King James Versjonen. Noen oversettelser leser imidlertid ”tidsalderlig,” ”tidsalder-varig” og ”eon” slik som kommentert under. ”Robert Young, forfatter av den høyt aktede Young’s Analytical Concordance, i sin ordrette oversettelse av Bibelen, oversetter det alltid til ”tidsalder” og ikke en eneste gang til ’evinnelig’ eller ’evig.’”1
Gamle Testamentet (Greske Septuaginta)
I boken History of Opinions on the Scriptural Doctrine of Retribution* av Edward Beecher, D.D., påpeker han følgende:
Septuaginta er den greske oversettelsen av det Gamle Testamentet og var den tidlige kirkens Bibel. I den forekommer ordet aion omkring fire hundre ganger i hver tenkelige variasjon av kombinasjoner. Adjektivet aionios som avledes fra det er brukt mer enn hundre ganger…Aion betegnet en tidsalder, stor eller liten, så adjektivet aionios uttrykte ideen som omhandlet eller hørte til aion’et, om enn stort eller lite. Men i hvert tilfelle avledes dette adjektivets karakter og varighet fra aion’et det refererer til.2
* ”Historien til Meningene om Skriftens (den bibelske) Doktrinen om Velfortjent Straff.”
I Septuaginta er det greske ordet aion brukt til å oversette det hebraiske ordet olam. Hvis vi således ønsker å få en forståelse av den nytestamentlige meningen av aion, trenger vi å forstå meningen av olam i det Gamle Testamentet. Tallrike avsnitt som refererer til olam viser tydelig at det ikke kan bety ”uendelig.” Merk deg disse få:
· Jona var i fisken for evig [olam] inntil han forlot den tre dager senere (Jona 2:1; 2:6)
· Sodomas straff er en evig [olam] ild inntil Gud bringer dem tilbake til sin tidligere tilstand. (Esek. 16:53-55, Jud 7).
· Ingen moabitt skal før 10 ledd ’noen gang’ [olam] være med i Herrens menighet. (5 Mos 23:3 – suppler med NKJV).
· Fjell og høyder er evige [olam] inntil de senkes…jorden brennes opp (1 Mos 49:26; 5 Mos 33:15; Jes 40:4; 2 Pet 3:10).
· Fjell er evige [olam] inntil de sprenges i stykker (Hab 3:6).
· En slave skal tjene sin herre ’for alltid’ [olam] inntil døden gjør ende på hans trelldom (2 Mos 21:6).
· Den Mosaiske pakten er evig inntil den blir borte (3 Mos 24:8, Hebr 8:7-13).
· Arons prestedømme er evig [olam] inntil én står frem som prest etter Melkisedeks vis (2 Mos 40:15; 4 Mos 25:13; Hebr 7:14-22).
· Disse ”steinene” skal være til et minne til evig tid inntil (Jos 4:7)? Hvor er de nå?
· Na’amans spedalskhet skal henge ved til ’evig tid’ [olam] inntil hans død selvfølgelig (2 Kong 5:27).
· Gud bor i Salomos tempel til ’evig tid’ [olam] inntil det ødelegges (1 Kong 8:13; 1
Kong 9:3; 2 Krøn 7:16)
· Dyreofringer skulle gjennomføres (var pålagt) for ’alle tider’ [olam] inntil avskaffet ved Kristi gjerning (2 Krøn 2:4; Hebr 7:11-10:18).
· Omskjærelse var en evig [olam] pakt inntil den nye pakten (1 Mos 17:9-13; 1 Kor 7:19; Gal 5:6).
· Dom over Israel varer for ’evige tider’ [olam] inntil Ånden blir utøst og Gud gjenoppretter det (Jes 32:13-15).
· Jeg vil gjøre deg til en evig [olam] herlighet inntil mange generasjoner (Jes 60:15 – suppler med NKJV).
Selv avsnitt som ikke bruker olam, men som tilkjennegir at noe er uforanderlig er likevel ikke det når Gud er involvert. Ingenting kan avskrekke Ham fra å oppnå Sine hensikter. For eksempel:
· Israels lidelse er ubotelig inntil Herren gir helsen tilbake og leger hennes sår (Jer 30:12, 17)
· Samarias sår er ulegelige inntil Herren bringer dem tilbake og gjenreiser dem til sin tidligere tilstand (Mi 1:9; Esek. 16:53-55).
· Egypt og Elam kommer ikke til å reise seg mer inntil Herren fører deres fanger tilbake (Jer 25:27; Jer 49:39; Esek. 29:14).
· Moab er ødelagt inntil Herren gjøre ende på dets fangenskap (Jer 48:4, 42, 47).
Nye Testamentet
Når vi nå beveger oss bort ifra det greske Gamle Testamentet, tenk over den nytestamentlige bruken av aion. Gir ”evig” noen som helst mening i de følgende avsnittene?
· Hva skal tegnet på…og på [evighets] ende (Matt 24:3)?
· Jeg er med dere...inntil denne [evighets] ende (Matt 28:20).
· For denne [evighets] barn er klokere (Luk 16:8).
· Denne [evighets] barn gifter seg (Luk 20:34).
· Helt siden [evighets] begynnelse (Joh 9:32, Apg 3:21).
· Bli ikke lik dannet denne [evighet] (Rom 12:2).
· Hemmeligheten som har vært holdt skjult fra [evighets] tider, men som nå har blitt åpenbart (Rom 16:25-26).
· Hvor er en forsker i denne [evighet] (1 Kor 1:20)?
· Ikke en visdom som tilhører denne [evighet] eller denne [evighets] herskere…som Gud før [evigheters] begynnelse bestemte…som ingen av herskerne i denne [evighet]… (1 Kor 2:6-8).
· Vis i denne [evighet] (1 Kor 3:18).
· Som de siste [evigheter] er kommet til (1 Kor 10:11).
· Har fått sine sinn forblindet av denne [evighets] gud (2 Kor 4:4).
· Utfri oss fra den nåværende onde [evighet] (Gal 1:4).
· Ikke bare i denne [evighet], men også i den kommende (Ef 1:21).
· De som dere en gang vandret i, etter [evigheten] i denne verden (Ef 2:2).
· I de kommende [evigheter] (Ef 2:7).
· Det som fra [evigheter] har vært skult i Gud (Ef 3:9).
· Skjult fra [evigheter]…men nå…åpenbart (Kol 1:26).
· Kjærlighet til denne nåværende [evighet] (2 Tim 4:19).
· Få ham igjen for [evighet] (Filem 15). For evighet eller inntil Onesimus, Filemons tidligere slave, dør?
· Kreftene fra den kommende [evighet] (Heb 6:5).
· Ved [evighetenes] slutt (Heb 9:26).
· Ved tro forstår vi at [evighetene] ble formet ved Guds ord (Heb 11:3).
Hvordan kan vi si…
· ”fra [før] evighet” eller ”evighets begynnelse”? Evighet har ingen begynnelse (Joh 9:32; Apg 3:21; 1 Kor 2:7; Ef 3:9).
· ”nåværende evighet,” ”kommende evighet” og ”evighetens slutt/ende”? Evighet overgår tid. Kun Gud er evig (Matt 24:3; Matt 28:20; 1 Kor 10:11; 2 Tim 4:10; Heb 6:5; Heb 9:26).
· ”denne evighet,” ”den evigheten,” eller ”evigheter”? Det er kun én evighet (Luk 16:8; Luk 20:34-35; Rom 12:2; 1 Kor 1:20; 1 Kor 2:6-8; 1 Kor 3:18; 1 Kor 10:11; 2 Kor 4:4; Gal 1:4; Ef 1:21; Ef 2:2; Ef 2:7; Ef 3:9; Kol 1:26; 2 Tim 4:10; Heb 11:3).
· hemmelighet holdt skjult fra ”evigheter” [altså en evig hemmelighet] hvis hemmeligheten er blitt åpenbart (Rom 16:25-26; Kol 1:26)? Den er ikke lenger da en ”hemmelighet.”
· Onesimus kommer til å være Filemons slave for evig? Er han fortsatt hans slave (Filem 15)?
Mengder av avsnitt demonstrerer at aion er av begrenset varighet. I sin bok God’s Methods with Man*, G. Campbell Morgan (bibellærer, samarbeidspartner med D.L. Moody, og en veldig høyt aktet utlegger av Skriften), uttalte:
La meg få si til bibelstudenter at vi må være veldig forsiktige med hvordan vi bruker ordet ”evighet.” Vår konstante bruk av det ordet medfører stor feilaktighet. Det finnes ikke noe ord i hele Guds Bok som korresponderer med vår ”evig,” som i vanlig bruk oss i mellom betyr absolutt uten ende. Skriftens sterkeste ord brukt med referanse til Guds eksistens er ”inntil tidsaldrene av tidsaldrene,” som ordrett ikke betyr evigvarende.
* Guds Metoder med Mennesker
