KAPITTEL 3: HENSIKTSMESSIG DOM-Side 68-78

Den siste fienden som skal bli utslettet [gk: katargeõ], er døden (1 Kor 15:26). Hvis døden er utslettet, hva er da igjen? Liv.

Jesus smakte døden for alle (Heb 2:9). Hvis Kristus smakte døden for alle, da må nødvendigvis et håp etter døden være et håp for alle! Hvis det i det minste ikke betyr dette, hva er da poenget?

Døden er oppslukt til seier. Død hvor er din brodd? Dødsrike [Hades], hvor er din seier? (1 Kor 15:54-55)? Hvilke ord kunne være mer strålende eller mer håpefulle enn disse? Hvem ville våge å legge begrensninger på en slikt løfte? Glemmer vi hva som har gjort dette mulig? Intet annet enn Jesu blod som ble utgytt for alle!

Hva skal de ellers gjøre, de som er døpt for de døde, hvis de døde slett ikke oppstår? Hvorfor blir de da døpt for de døde? (1 Kor 15:29)? Hvorfor ble noen Nytestamentlig troende døpt for de døde hvis de trodde at de fortapte døde var i en håpløs tilstand?

Kristus gjorde døden til intet (2 Tim 1:10). Hvem var det Kristus ikke tilintetgjorde døden for ifølge Jes 53:6; Joh 1:29; Joh 6:51; Rom 5:6,8; 1 Tim 2:6; Heb 2:9; 1 Pet 3:18; 1 Joh 2:2? I lys av dette, hvordan kan døden være håpløst for noen?

Han tar makten fra ham som hadde dødens makt (Heb 2:14). Hvis Han tar makten fra ham som hadde dødens makt, må det nødvendigvis være håp!

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid (Heb 13:8). Han forandres ikke og Han mislykkes ikke” En gang Frelser, alltid Frelser. ”Jesus” betyr ”Frelser.” Så lenge det trengs en Frelser, vil Han forbli nettopp det.

Frykt ikke, Jeg…har nøklene til helvete og døden (Åp 1:17-18 KJV). Det at Kristus har nøklene til helvete er vår forsikring om at Han kommer til å frigjøre dets fanger til en passende tid. Hvis ikke, ville ordene ”frykt ikke” vært en hån.
Døden skal ikke være mer (Åp 21:4). Hvordan kan døden være en håpløs tilstand hvis den opphører å eksistere?

Kristus…gikk [i Ånden] og forkynte for åndene som var i forvaring ,de som tidligere var ulydige den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager…ble evangeliet forkynt også for de døde for at de vel skulle bli dømt som mennesker i kjødet, men leve som Gud i Ånden…Han for opp, tok fangenskapet til fange…for ned til jordens lavere deler…for å fylle alle ting (1 Pet 3:18-20; 1 Pet 4:6-7; Ef 4:8-10).

William Barclay skrev:

Hvis Kristus for ned i Hades og forkynte der, er det ikke noe hjørne i universet hvor budskapet om nåde ikke har kommet til. I dette avsnittet finnes løsningen på et av de mest hjemsøkende spørsmålene stilt ved den kristne tro – hva kommer til å skje med de som levde før Jesus Kristus og de som evangeliet aldri nådde? Frelse kan ikke skje uten omvendelse, men hvordan kan omvendelse komme til de som aldri har blitt konfrontert med Guds kjærlighet og hellighet? Hvis det ikke er noe annet navn som mennesket kan bli frelst ved, hva kommer da til å skje med dem som aldri har hørt det? Dette er det poenget Justin Martyr festet seg ved for lenge siden: ”Herren, den Hellige Gud av Israel husket på Sine døde, de som sover i jorden, og kom ned til dem for å fortelle dem de gode nyhetene om frelse.” Doktrinen om nedstigingen til Hades bevarer den dyrebare sannheten om intet menneske som noen gang har levd er latt tilbake uten et glimt at Kristus og uten tilbudet om Guds frelse. Mange har i det de siterer trosbekjennelsen funnet frasen, ”Han for ned i helvete” enten meningsløs eller forvirrende, og har stilletiende blitt enige om å legge det til siden og glemme det. Det kan godt være at vi burde se på dette som et bilde malt i poetiske uttrykk, heller enn en doktrine erklært i teologiske uttrykk.1


Tanker til Overveielse

De fleste kristne tror ikke at spedbarn eller mentalt tilbakestående går til en håpløs død. Hvis håp gis til disse, vil Gud (hvis Han virkelig er upartisk og rettferdig) gi håp også til alle. Hvis ikke gis disse få privilegerte en urettferdig fordel. Hvem ved sine fulle fem ville noen gang ønske å leve forbi ”ansvarsalderen” hvis et evig helvete er deres skjebne? Eller, hvem ville ønske å bli født med et friskt sinn hvis et mentalt handikap ville holdt dem ute fra helvete?

Martin Luther hadde håp for alle. I sitt brev til Hanseu Von Rechenberg i 1522 skrev han: ”Gud forby at jeg skulle begrense tiden det tar å erverve tro til det nåværende liv. I dypet av den Guddommelige barmhjertighet kan det være mulighet til å vinne den i fremtiden.”2

Det er forbløffende for meg at et avsnitt slik som Heb 9:27 har blitt brukt til å fornekte substansen i disse tallrike avsnittene! Hvordan kunne vil tillate oss selv å tro at døden er en uoverstigelig barriere for en Allmektig Gud? Vi antok bare simpelt hen at vår tradisjon som er blitt overlevert helt tilbake fra Augustins tid var riktig. Jeg oppfordrer deg til å i bønn reevaluere de Skriftlige bevis som støtter opp under håp etter død og helvete. (1 Mos 18:14; Job 23:13; Job 42:2; Sal 115:3; Sal 66:3-4; Sal 135:6; Jes 14:24,27; Jes 50:2; Jes 55:11; Jer 32:17,27; Esek 36:23-36; Dan 4:35; Matt 19:26; Mark 10:26-27; Luk 1:37; Luk 18:27; Ef 1:11; Fil 3:20-21; Heb 6:17; Heb 8:10).


En Rettferdig Dommer

Hva slags type dommer er Gud? Kan vi stole på Ham i det å gjøre det som er rett og rettferdig for alle? Absolutt! ”Hele jordens Dommer, skulle ikke Han dømme rettferdig” (1 Mos 18:25)? Skriften renner over av henvisninger til Hans rettferdige og rettskafne dommer. Vær snill å reflekter over disse:

Slått… svarer til hans skyld… men ikke flere (5 Mos 25:2-3).

Alle Hans veier er rettferd…en trofast Gud uten urett (1 Mos 32:4).

Brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Slik han selv påførte en annen en skade, slik skal det bli gjort med ham selv (3 Mos 24:20).

Herrens lovbud er sanne og rettferdige alle sammen (Sal 19:10).

Dine dommer er et mektig dyp. Herre, du bevarer mennesker og dyr (Sal 36:7).

Hos Deg Herre, er det miskunnhet. For Du gir enhver etter hans gjerning (Sal 62:13).

Han skal dømme verden med rettferdighet (Sal 96:13, Apg 17:31).

Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du ydmyket meg (Sal 119:75).

Selv om Han skaper sorg, skal Han likevel forbarme Seg etter Sin rike miskunn. For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskenes barn og gir dem sorg Klag 3:32-33).

Han holder ikke fast på Sin vrede for evig, for Han har behag i miskunnhet (Mi 7:18).

Hver overtredelse og ulydighet fikk en rettferdig straff… (Heb 2:2).

Ve dere… skal få strengere dom [”skal motta større fordømmelse – NKJV] (Matt 23:14). Større og strengere enn hva?

Det skal bli lettere for Sodomas land på dommens dag enn for deg (Matt 11:20-24; Luk 10:24). Hva slags evigvarende straff ville vært ”lettere” enn en annen?

Gud gir enhver etter Hans gjerninger (Rom 2:5-6).

Den som gjør urett, skal få tilbake for den urett han har gjort, og det blir ingen forskjellsbehandling (Kol 3:25).

En generisk uendelig straff for alle motsier alt Skriften erklærer om Guds rettferdige dommer. Utsagn som ”gir enhver etter hans gjerninger” og ”brudd for brudd – øye for øye” står stikk i strid med uendelig straff. Hver straff passer til sin overtredelse. Guds idé om rettferdighet er ikke annerledes enn vår. Ja, Hans veier er ikke våre veier, men kun fordi Han har mer barmhjertighet enn det vi har, ikke mindre! (Se Jes 55:7-8). Disse tallrike avsnittene demonstrerer hva som er rett for hele verdens Dommer å gjøre i dommen.


Guds Vrede

Hva er Guds ”vrede” [gresk – orgee]? Oversetterne av KJV oversetter dette ene greske ordet med fire engelske ord: ”vrede,” ”sinne,” ”indignasjon” og ”hevn.” Hvilket av dem er det? De betyr ikke alle det samme. De ordrette oversettelsene oversetter det som oftest med ”sinne.” Rotherham-, Weymouth- og Young’s Literal- oversettelsene oversetter alle sammen orgee som ”sinne” i de følgende avsnittene:

Jesus… utfrir oss fra den kommende vrede [orgee – sinne](1 Tess 1:10).

På grunn av disse ting kommer Guds vrede [orgee – sinne] over ulydighetens barn (Ef 5:6; Kol 3:6).

Men vreden [orgee – sinne] har til fulle innhentet dem (1 Tess 2:16). Merk: ”Guds sinne i dets strengeste form har innhentet dem” (Weymouth). Sinne i dets ”strengeste form,” likevel hele Israel frelst (Rom 11:25-26).

Dere kjære, ta ikke hevn selv, men gi heller rom for vreden [orgee]! For det står skrevet: ”Hevnen er Min, Jeg vil gjengjelde,” sier Herren. (Rom 12:19). Legg merke til at Skriften tolker seg selv i dette avsnittet.

Orgee utveksles med ideen om ”hevn,” ”Jeg vil gjengjelde.” Å ”gjengjelde” tilkjennegir ”å betale tilbake,” ”lønne” og ”gi igjen” det som skyldes, verken mer eller mindre. Dette er i fullkommen harmoni med de mange skriftene som erklærer at Gud kommer til å dømme hver eneste i henhold til deres gjerninger. ”Men den som gjør urett, skal få tilbake for den urett han har gjort, og det blir ingen forskjellsbehandling” (Kol 3:25). ”Han skal gi enhver etter hans gjerninger” (Rom 2:5-6). (Se også: 5 Mos 32:2-4; 3 Mos 24:19; Sal 62:13; Heb 2:2).

I og med at dette er det mest vanlige ordet brukt av de ordrette oversettelsene, hvordan definerer ordboken dette enkle ordet ”sinne”? ”Ekstrem eller lidenskapelig misnøye.”3 Kort sagt er Guds vrede Hans lidenskapelige misnøye og rettferdige gjengjeldelse for syndig adferd, som Han tar Seg av på en rettferdig måte i henhold til gjerninger. Dette er alt som kan sies om Guds vrede. Hvor tragisk det er at bilder av uttallige mengder som blir kastet inn i en evig ildovn på falsk grunnlag har blitt assosiert med dette ordet.


Eksempler På Hensiktsmessig Dom

Skriften gjør det klart at Gud ikke utviser noen forandring eller skiftende skygge. Gud forandrer Seg ikke (Jak 1:17; Mal 3:6). Hvis Guds tidligere og nåværende dommer er rettferdige, rettskafne og hensiktsmessige, kan vi være trygge på at de kommer til å fortsette å være det i fremtiden. Reflekter over de følgende avsnittene som demonstrerer Hans positive hensikter i dom.

Du la byrde på våre hofter… Du førte oss ut til overflod (Sal 66:10-12).

Når dine dommer råder på jorden, får alle som bor i verden, lære rettferdighet (Jes 26:9).

Hvis dere ikke ved alt dette lar dere tukte av Meg, men stadig går Meg imot, da skal Jeg, ja, Jeg skal gå dere imot, og Jeg skal slå dere sju ganger mer for deres synder. (3 Mos 26:23-24). ”Alt dette” refererer til en hel liste med dommer som starter ved vers 14. Gud uttaler at hensikten med disse dommene er å la seg tukte av Ham [”å reformeres” – NKJV]. Videre sier Han at hvis de fortsetter å stå i mot tukt [reformasjon] ved å ”stadig gå i mot Meg,” kommer Han til å slå dem syv ganger mer for deres synder. (Hvis straff kan kvantifiseres (syv ganger), er den pr definisjon ikke uendelig.) Her har vi å gjøre med en Gud hvis kjærlighet for Hans egensindige barn ikke kjenner noen grenser.

Se, salig [lykkelig] er det menneske som Gud refser. Derfor må du ikke forakte den Allmektiges tukt! For Han sårer, men Han forbinder også! Han knuser, men Hans hender leger! (Job 5:17-18). Lykkelig! Hva mer kan sies som svar til ”lykkelig”? Gjør tanken om at Guds dommer kanskje har en sunn hensikt deg lykkelig?

Herre, i trengselen søkte de til Deg. De utøste bønnesukk [stille bønner] da Din tukt var over dem (Jes 26:16). Er ikke bønn hensiktsmessig?

Hvis de vanhelliger Mine lover og ikke holder Mine bud, da skal Jeg straffe deres overtredelser med staven, og deres misgjerninger med slag. Men Min miskunnhet skal Jeg ikke ta fra ham, og Jeg skal ikke la Min trofasthet svikte (Sal 89:32-34).

Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du ydmyket meg (Sal 119:75). Selv midt iblant Hans stav, slag og ydmykelser er Hans miskunnhet til stede, og Hans trofasthet svikter ikke. For det er i trofasthet Han ydmyker. Vi forventer ”miskunnhet og trofasthet” fra gode foreldre i deres disiplinering, gjør vi ikke? Viser ikke disse uttrykkene at Gud også har en god hensikt i Sine straffer?
De satt i mørke og dødsskygge, bundet i lidelse og jernlenker, fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet Den Høyestes Råd. Derfor ydmyket Han deres hjerter ved strev. De snublet, og det var ingen til å hjelpe. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler. (Sal 107:10-13). Bundet i lidelse fordi de gjorde opprør, derfor tynger Han dem med strev. Resultatet? De ropte til Herren i sin nød. Utgangen på det hele? De ble frelst fra deres trengsler! Er ikke dette hensikt?

Før jeg ble ydmyket [fornedret], var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt ord…Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, for at jeg kan lære Dine forskrifter (Sal 119:67,71). Hva er frukten av ydmykelse? Holde Hans ord og lære Hans forskrifter. Hvilken hensikt!

Når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre, og Han har renset Jerusalems blod ut fra hennes midte ved dommens Ånd og ved den lutrende [brennende] Ånd… (Jes 4:4). Han vasker urenhet ved dommens og den brennende Ånd.

Du har slått dem, men de kjente ikke smerten. Du ødelegger dem, men de nekter å ta imot tukt…de er dårer. For de kjenner ikke…sin Guds rette dom (Jer 5:3,4). De ble slått slik at de skulle omvende seg, og ødelagt for at de skulle motta tukt. Men de var dårer og forstod ikke Hans dommer. Har vi også vært dårer?

Ved svik nekter de å kjenne Meg… derfor… jeg vil lutre [”refine” – raffinere, foredle, NKJV] dem og prøve dem (Jer 9:6-7). De som nekter å kjenne Ham vil gjennomgå en prosess bestående av foredling og prøving. Er ikke hensikt innlysende i ordet lutre/foredle?

Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før Han har utført og fullført Sitt hjertes råd. I de siste dager [”dager som kommer” – NIV] skal dere forstå dette (Jer 30:24). Guds dommer er bevist å være oppmålte og hensiktsmessige ved den enkle frasen ”før Han har utført og fullført Sitt hjertes råd.” Kan det bli tydeligere? Befinner vi oss nå i de dager?

Jeg drev dem bort…i Min vrede…Jeg skal føre dem tilbake…til det beste for dem… (Jer 32:37-39). Han drev dem bort, noe som til syvende og sist var til deres beste. Var ikke dette hensiktsmessig?

Du har utpekt ham [kaldeernes konge og hærfører] til dom. Klippe, Du har innsatt ham [kaldeernes konge og hærfører] til å refse. (Hab 1:12 – les i sammenheng fra vers 1). [Til å fullbyrde dom har du satt dem (kaldeerne). Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt].

For hele jorden skal fortæres ved Min nidkjærhets ild. For da skal Jeg gjøre folkenes lepper [språk] nye, så de blir rene, så alle påkaller Herrens navn og tjener Ham som én mann [i enhet] (Sef 3:8-9). Når Hans dommer har oppnådd deres hensikt, vil folkene forenes. De kommer da til å kalle på Gud og tjene Ham.
Men hvem kan holde ut den dagen Han kommer? Og hvem kan bli stående når Han viser Seg? For Han er som smelterens ild og vaskerens såpe…Han skal rense…og lutre [foredle] dem som gull og sølv, så de kan komme fram til Herren med offergave i rettferdighet (Mal 3:2-3). Hans dommer er som smelterens [”foredlerens” – NKJV] ild, som vaskerens såpe slik at de kan bære fram offer i rettferdighet.

Dom til nasjonene…til Han fremlegger dom til seier, og i Hans navn skal nasjoner håpe (Matt 12:18-21 YLT). ”Dom til seier” med ”nasjoner som håper” [”setter sin lit”] til Hans navn forteller om stor hensikt!

Nå er denne verdens dom. Nå blir denne verdens hersker kastet ut. Og, Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra [trekke] alle til Meg (Joh 12:31-32). Når dom kommer blir fienden kastet ut, og alle mennesker trekkes til Kristus. Er ikke dette dom med en storslått og strålende hensikt?

…har lidd skipbrudd på troen. Blant disse er Hymeneus og Alexander, som jeg overlot til Satan, så de kunne lære å ikke spotte (1 Tim 1:19b-20).
…overgi da den det gjelder, til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag (1 Kor 5:4-5). Her er to eksempler på dom med hensikt; lære å ikke spotte og åndens frelse. Legg merke til hvordan selv Satan uforvarende spiller inn i Guds hånd. Gud har alltid kontrollen.

Vreden har til fulle innhentet dem [Israel] (1 Tess 2:16). ”…og slik skal hele Israel bli frelst…Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob (Rom 11:26). Vrede til fulle, og likevel frelse med ugudelighet vendt bort. Hensikten med denne dommen er Israels frelse i sin rette tid.

For vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. For det står skrevet…”for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud. Framfor Gud skal da enhver av oss avlegge regnskap for seg selv” (Rom 14:10-12). (Se også Fil 2:9-11; Jes 45:22-25). Legg merke til at ”for” og ”da” kobler dom (både før og etter) til tilbedelse. Er ikke dette bevis på at det foreligger en herlig hensikt i dom? Se ”Hvert Kne,” kapittel 6.

Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke oppgitt over Hans refs, for den Herren elsker, den refser Han, slik også en far gjør med den sønn han har kjær (Ordsp 3:11-12). Gud refser for å korrigere og irettesette på samme måte som menneskelige foreldre gjør. For den Han elsker, refser Han. Hvem er det Han ikke elsker ifølge Joh 3:16?

Når dere må holde ut tukt, så er det Gud som behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. Hvis vi har hatt menneskelige fedre som tuktet oss, og vi har hatt ærefrykt for dem, skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far og få leve? For de andre tuktet oss i noen få dager, slik de syntes det var best. Men Han tukter til vårt beste, så vi kan få del i Hans hellighet. Nå er det slik at ingen tukt synes å være til glede mens den står på, men bare smertefull. Men etterpå skaper den rettferdig- hetens fredfulle frukt hos dem som er blitt oppdratt ved den (Heb 12:5-11).

Herren elsker alle mennesker, og vi kan være visse om at alle kommer til å bli tuktet i samme ånd som eksemplifisert her. ”Etterpå” skaper den frukt (v.11). Det er hensikt! Men det kan ikke være noe ”etterpå” med uendelig straff. Kalen Fristad, en Forente Metodisters prest og forfatter av Destined For Salvation,* skrev angående Jer 3:12-13, 22; Jer 9:13-16; Jer 32:37-38:

Gud tillot babylonerne å erobre og slavebinde israelittene med den hensikt å få dem til å vende tilbake til Ham….Hensikten med bibelsk straff er å gjøre en som gjør galt om til en som gjør rett. Hvis helvete opprettholdes uten ende ville erfaringen ikke hatt noen verdi for individet fordi det da ikke ville vært noen mulighet for ham til å omfavne det gode og forsøke en ny begynnelse…Lidelse som man ikke kan lære noe av eller som ikke tjener til noe er meningsløs, og den som påførte den ville vært en djevel og ingen far. Vi som foreldre disiplinerer våre barn, ikke for straffens skyld, men for å oppmuntre til forandring. Visselig er Gud minst like hederlig som en hvilken som helst forelder i denne forstand.4


* ”Forutbestemt til Frelse.”


En illustrasjon fra Kristus:

Da sa Peter til Ham: ”Herre, taler Du denne lignelsen bare til oss eller til hele folket? ” Herren sa: ”Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre vil sette over tjenestefolket sitt, for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. Sannelig sier jeg dere at han skal sette ham over alt han eier. Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: ”Min herre venter med å komme,” og han begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene og å spise og drikke så han blir beruset, da skal denne tjenerens herre komme på en dag når han ikke venter på ham, og i en time han ikke er oppmerksom. Han skal hogge ham i to og gi ham sin lodd med de utro. Den tjeneren som kjente sin herres vilje og ikke gjorde seg ferdig eller handlet etter hans vilje, skal bli slått med mange slag. Men den som ikke kjente til den, men likevel gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. For hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som er betrodd mye, skal bes om enda mer. Jeg kom for å kaste ild på jorden…” (Luk 12:41-49).

Dette avsnittet er en advarsel til troende. Hva er trusselen? Å bli hogd i to og gitt sin ”lodd” [”og del” – 1930] med de ikke-troende. Ikke-troende og utro troende [tjenere] mottar samme dom! Hvorfor skulle vi være sjokkert? Hele jordens Dommer, skulle ikke han dømme rettferdig?

Hva er denne ”lodd” som skal deles ut til både troende og ikke troende? Mange slag! Ikke uendelige slag. Dette bekreftes videre ved bruken av ordet ”lodd” og ”del” [gk: meros – en bit eller del, Strong]. Å ha en ”bit” eller ”del” av noe passer med en oppmålt dom (Matt 7:2), ikke med en evig en. Dette er akkurat slik dommen i ildsjøen er uttrykt: ”skal ha sin del i” (Åp 21:8).

Til sist ser vi at disse ”slagene” assosieres med ”ild” som er et symbol på Guds renselsesprosess (Se sidene 217-220). ”For enhver skal saltes med ild…” (Mark 9:49). Ild er noe positivt som alle kommer til å erfare i større eller mindre grad.
Er denne lignelsen den eneste skriften hvor vi ser at troende blir tildelt sin ”del” i dom sammen med ikke-troende? Åp 21:8 ramser opp åtte kategorier av syndere med ikke-troende [vantro – gk. apistos, samme ord på gresk både i Lukas 12:46 og Åp 21:8]* skilt ut for seg selv. Dette medfører naturligvis at de andre grupperingene eller kategoriene som nevnes i Åp 21:8 inkluderer troende.

* Det er svært interessant at flertallstekstene (F-tekst) som de norske bibeloversettelsene delvis baserer seg på, i Åp 21:8 har med ordene ”og synderne” i listen over dem som skal ha sin del i ildsjøen. Det betyr muligens av det her er snakk om 9 kategorier, og i alle fall en ekstra bekreftelse på at denne dommen gjelder vel så mye de troende (Guds folk) som de ikke-troende. Det er de som ”seirer” og har del i den første oppstandelse [de utvalgte?]som den annen død/ildsjøen ikke har noen makt over.
Det samstemmer med denne lignelsen og åpningsordene ”Den som seirer…” Hvor mange av oss har ikke glattet over denne listen og følt oss nokså fornøyde med oss selv? Burde vi være så selvsikre? Grunn litt på dem:

Den som seirer, skal arve alle ting, og Jeg vil være Hans Gud, og han skal være Min sønn. Men de feige [Er du modig?], vantro (”og synderne – F-tekst) [Tror du alle Guds løfter?* Rom 4:21], avskyelige [Er du noen gang stolt? Ordsp 6:16-17], morderne [Er du noen gang sint? Matt 5:21-22], de som lever i hor [Hender det at du ser med begjær? Matt 5:28], trollmennene, avgudsdyrkerne [Er du noen gang grådig? Kol 3:5], og alle løgnere [Forteller du alltid mennesker det du virkelig mener?] skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, som er den annen død. (Åp 21:7-8). Derfor må den som tror han står, passe seg så ikke han faller (1 Kor 10:12). *Særlig kunngjøringene kapittel 6 & 7.

La oss slutte med å feie under teppet de skremmende delene av Skriften og fornekte det opplagte. Vi som tror har blitt gitt mye, og således kreves mye av oss (Luk 12:48). Advarslene er veldig virkelige. Du forsømmer dem på eget ansvar, men la oss ha følgende i bakhodet:

Overdrevne uttrykk og metaforer ble i østlig oldtidslitteratur brukt for å fremheve konsepter med den hensikt å gripe leserens oppmerksomhet, og er ikke ment å tas bokstavelig. Dette er typisk orientalsk stil (Se side 33). Likevel er det kritisk viktigste å huske på i dette sterke språket Dommerens karakter og hensikten med Hans dommer. Han ”er” Kjærlighet uten noen tilhørende ”men.” Alle Hans dommer utføres i kjærlighet med en rettferdig, rettskaffen og legende hensikt. Dette er nøkkelen som åpner opp vår forståelse og medfører en sann harmonisering av Skriftene.

♦♦♦♦♦
I dette kapittelet har vi sett at uendelig straff er urettferdig og uten støtte i Skriften, at døden ikke er et hinder for Gud i fullførelsen av Hans hensikter for menneskeheten, og at Gud er rettferdig i hver eneste forståelse av ordet. Mange bibelske eksempler ble presentert for å eksemplifisere Guds hensiktsmessige dommer. Selv om det er mange ting ved Gud og Hans dommer vi ikke forstår (Rom 11:33), så er Hans natur og rettferd ikke mysterier. Bli nå med meg og tenk på hvordan Guds hensiktsmessige dommer henger sammen med det større bildet på Guds ufeilbarlige plan for menneskene.