KAPITTEL 4 : DET SALIGE HÅP (DEL EN) - Side 90-95

Charles Pridgeon, president og grunnlegger av Pittsburgh Bible Institute, argumenterer med følgende:

Der finnes en feilaktig idé at, når en tar imot tilgivelse for ens synder, unnslipper man alle konsekvenser av sine synder. Dette er på ingen måte tilfelle, og er noe alle ved erfaring kan bevitne. Konsekvensene varer ved inntil det ikke lenger er behov for deres advarende og dømmende lærepenge. Noen av dem fortsetter helt til slutten av dette livet, og strekker seg til og med enda lenger.5

Stikker dette kjepper i hjulene på vår teologi? Trodde vi at vi hadde forstått alt ved Gud, eller til og med alt ved frelsen? Hadde vi glemt hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap som er hos Gud? Eller at Hans dommer er uransakelige? Eller at Hans veier er uutgrunnelige (Rom 11:33)? Hadde vi glemt at selv Paulus kun kjente stykkevis (1 Kor 13:9-12)? Hvordan kunne vi forvente at Paulus skulle gjøre ting veldig klare og tydelige når han ikke en gang kunne vite det? Er det noe rart at myriader av kristne trosretninger florerer rundt om i verden – og hvor alle like innbitt holder fast på sine motstridende grunnsetninger?

La oss ydmyke oss framfor Guds kraft og visdom, og akseptere at Han er uendelig mye større enn vi kan forestille oss (Ef 3:20). La oss akseptere at vi ikke har alle svarene. La oss holde opp med å være så dogmatiske i våre doktriner og ydmyke oss framfor Guds mektige hånd. Tenk over hva Gud sa til Daniel: ”Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du overga ditt hjerte til å forstå og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt…” (Dan 10:12). Nøkkelen til forståelse er et ydmykt hjerte.

”Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier” (Rom 11:33)! ”For vi kjenner stykkevis…For nå ser vi i et speil, uklart…Nå kjenner jeg stykkevis…” (1 Kor 13:9-12 NKJV). ”Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den [Hans] kraft...” (Ef 3:20).

For å kunne fatte den vitale rollen Gud har gitt Sine rettferdige og rettskafne dommer i Hans ufeilbarlige plan for menneskeheten må vi forstå frelsens dybde og hensikt – storheten av hva frelsen omfatter; frelsens forhold til tro og korset; og erkjenne at Gud integrerer benådning med opptuktelse. Mangel på noen av disse elementene vil kompromittere vår evne til å begripe disse tingene.


Tanker og Bønner

Efeserne 3:20 erklærer at Gud er i stand til å gjøre langt mer enn alt vi ber om eller forstår. Tror vi det? Kan vi virkelig tørre å tro, håpe og be om noe så storslått og praktfullt – at Gud kan og vil fullføre hele Sin vilje for menneskeheten? Er hans hånd så kort at den ikke kan forløse alle mennesker (Jes 50:2)? Er forløsningen av alle ikke godt og velbehagelig framfor Gud (1 Tim 2:3)? John Wesley trodde Gud kunne omvende en hel verden like lett som ett individ.6 Tok han feil?

Jeg [Paulus] formaner…at…begjæringer, bønner, forbønner og takksigelser blir gjort for alle mennesker…for dette er godt og velbehagelig i Guds, vår Frelsers, øyne; som vil ha alle mennesker til å bli frelst…Kristus Jesus…gav Seg Selv; en løsepenge for alle, til å bli vitnet om i rett tid…Jeg vil derfor at mennene ber alle steder, i det de løfter hellige hender…uten… å tvile (1 Tim 2:1-6,8 KJV). (Se også Mark 11:22-24; Rom 4:20; Jak 1:6-8).

Kaller ikke Gud oss til å be og takke Ham for alles frelse, og å gjøre de uten å tvile? Er Han ikke villig eller i stand til å frelse alle mennesker? Hvis vi gjør feil ved å be på en slik opphøyd måte, ville dette vanære eller ergre Ham? Vår eneste synd ville vært å ta Hans Ord på alvor og legge oss det på hjertet. Hvis jeg skulle ta feil, ville jeg foretrekke at det var å forvente for mye av Ham enn for lite. La oss våge å tenke og tro de aller høyeste av tanker! Hva kan være høyere enn å takke Gud for frelsen av alle mennesker?


Evangeliets Rekkevidde

Og da Skriften forutså at det er av [ved] tro Gud rettferdiggjør folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag [gk: hedningefolk] bli velsignet
(Gal 3:8)

Evangeliet er definert i syv enkle ord! ”I deg skal alle folkeslag bli velsignet.” Dette er det faktiske evangeliet Paulus forkynte – rettferdiggjørelse ved tro. Dette evangeliet ble først gjort kjent for Abraham og blir gjentatt fem ganger i 1. Mosebok! (1 Mos 12:3; 18:18; 22:18; 26:4; 28:14). Gud ville ikke at vi skulle gå glipp av det. Legg merke til at det sier ikke ”noen” folkeslag, men ”alle.” Det viktige spørsmålet i alt dette er: Inkluderer ”uttrykket” folkeslag hver eneste person? Peter gjør det veldig klart:

”Og i din sæd skal alle jordens familier bli velsignet. Etter å ha reist opp Sin Tjener Jesus, sendte Gud Ham til dere først, for å velsigne dere, i det å vende bort enhver av dere fra deres misgjerninger” (Apg 3:25-26 NKJV).
Ifølge Peter inkluderer velsignelsen av alle folkeslag alle ”familier” på jorda, men han gir seg ikke der. Han går videre og spesifiserer at velsignelsen inkluderer hvert medlem av familien. Legg merke til hans ord, ”enhver av dere.” I flere år som misjonær har jeg hørt og lest at Gud kun er interessert i en symbolsk representant fra hvert folkeslag, stamme og tungemål. Det har alltid bekymret og forvirret meg. I det jeg reevaluerer Skriftene ser jeg et totalt annerledes bilde av Gud.

I din ætt skal alle jordens slekter [familier – NKJV] bli velsignet. Etter å ha oppreist Sin Tjener Jesus, sendte Gud Ham først til dere for å velsigne dere, i det enhver av dere vender om fra sine misgjerninger (Apg 3:25-26).

Apg 3:25-26 befester fire kritiske poeng.

Evangeliet kommer til de utvalgte først (ikke eksklusivt), og i ”rett tid” kommer det til å velsigne hver og en av dine familiemedlemmer uansett hva du måtte tro deres åndelige tilstand er.

Hva er velsignelsen? Det er å vendes bort fra synd.

Det er det samme evangeliet Paulus forkynte – rettferdiggjørelse ved tro. Dette befestes i Galaterne 3:8 via Guds løfte til Abraham (1 Mos 12:3) og repeteres her (Apg 3:25-26).

Det bekrefter at rettferdiggjørelse ved tro, hvor fantastisk det enn er, ikke er endemålet i seg selv; det er forutsetningen for å vendes bort fra synd, selve ”arbeidet på” vår frelse.

Tenk over uttrykket ”familie” [slekt]. Hva betyr det å være et medlem av en familie? Det betyr at man er en del av en helhet som holder sammen. Hvis en lider, lider alle. Det kan omhyggelig sammenlignes med Kristi Kropp. Vi er ”individuelle lemmer,” og lemmer burde ha den samme omsorgen for hverandre. Hvis et lem lider, lider alle lemmene med ham eller henne (se 1 Kor 12:25-27). Nå kan du tenke over følgende: Hvordan kan disse ”velsignede” som omtalt av Peter i avsnittet over – alle individuelle lemmer av familier – oppleve evangeliets ”store
glede” (Luk 2:10; Rom 10:15) hvis de i fortvilelse pines over skjebnen til noen av sine fortapte familiemedlemmer?

Kunne du ”frydet” deg ”med en usigelig glede full av herlighet” (1 Pet 1:8), vel vitende om at din sønn, datter, far, mor, kone eller mann lider i et evig helvete?
Hvis vi ikke forsørger, elsker og tar hånd om vår egen husstand, har vi fornektet troen og er verre enn en vantro (1 Tim 5:8). Vi må elske våre familiemedlemmer og neste ”som” oss selv (Rom 13:8-9). Hvis vi elsket slik i sannhet ville vi ikke hatt fred og glede uten at vi visste at alle våre kjære var evig trygge. Denne enkle sannheten alene bekrefter den ubegrensede rekkevidden av de Gode Nyhetene.


Betalt i Helhet

En av de siste tingene Kristus sa mens Han hang på korset var ”Far, tilgi dem” (Luk 23:34). Svarte ikke Gud på denne bønnen? I Johannes’ evangelium er Hans siste nedskrevne ord ”Det er fullført” (Joh 19:30), som The Bible Knowledge Commentary forteller oss at betyr: ”betalt i helhet.”7 Hva er viktigheten av dette? Tenk over den kommentaren Johannes tilveiebringer om Kristi forløsning. Hvilken bedre kommentar kunne vi ha tilgjengelig enn forfatteren? Han sier: ”Se der! Guds Lam, som bærer [gk: ”bærer vekk”] verdens synd” (Joh 1:29)! ”Han er Selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens” (1 Joh 2:2). Hele verdens synd har blitt betalt for i sin helhet! Jeg ville ikke våge å legge noen begrensninger på kraften i Kristi blod til å frelse alle de det ble utgytt for – verden. Kanskje ingen avsnitt er mer dyrebare og essensielle enn disse. Jeg bønnfaller deg om å i bønn meditere på hver og en av dem.

Se der! Guds lam, som bærer [gk: ”bærer vekk”] verdens synd (Joh 1:29)! Verdens!

Det er fullbrakt (Joh 19:39). Betalt i helhet.

Han er Selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens (1 Joh 2:2). Verdens!

Misgjerningene vi alle var skyld i, la Herren på Ham (Jes 53:6). Alle!

Jeg skal gi…Mitt kjød…for verdens liv (Joh 6:51). Verdens!

Kristus døde for ugudelige (Rom 5:6). Det inkluderer alle!

Da vi var fiender ble vi forlikt…ved [Hans] død (Rom 5:10). Hvis du og jeg, hvorfor ikke alle?

Rettferdiggjørelse for alle mennesker (Rom 5:18). Alle mennesker!*

For det var etter Faderens velbehag…ved Ham forlike alle (ting)** med [til] Seg Selv…ved blodet på Hans kors (Kol 1:19-20). Alle!

Han smakte døden for alle (Heb 2:9). Alle!

Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige (1 Pet 3:18). Alle!

Han som gav Seg Selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid [”som skal bli vitnesbyrdet i rett tid” – NKJV] (1 Tim 2:6). Alle!

Kristus gav Seg Selv som en løsepenge for alle (1 Tim 2:6) og ikke bare for noen. Han sonet ikke bare for våre synder, men også for hele verdens! (1 Joh 2:2). Det inkluderer de ugudelige (Rom 5:6), urettferdige (1 Pet 3:18), og til og med Hans fiender (Rom 5:10). Faktisk alle (Heb 2:9). Løsepengene for deres synder har blitt betalt i sin ”helhet” (Joh 19:30). Således forlikes alle gjennom Hans blod (Kol 1:20). Jeg aksepterer disse avsnittene slik de står, og fordi jeg gjør det er jeg trygg på at Gud kommer til å åpenbare Seg for alle mennesker i Sin bestemte (rette) tid (1 Tim 2:6).


Hva ”Betalt i Helhet” Innebærer

Kristus led ikke forgjeves for noen. For før eller senere kommer alle til å komme til tro og lydighet. Alle blir vasket i blodet. ”Og Jeg, når jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra [trekke] alle til meg” (Joh 12:32). Se kapittel 6, ”Drar Alle.”
Hvorfor er det at ”alle kommer til tro” så vanskelig å tro i lys av hva Skriften lærer om Kristi død og Guds kraft? Tenk bare på din egen tro og lydighet. Du ble så velsignet at du fikk oppleve det i denne tidsalder, kanskje i din ungdom, eller senere i livet. Uansett, så skjedde det. Til hvem er det du gir æren for din tro og lydighet? Gir du deg selv æren for å ha vært heldig nok til å ha vært på rett sted til rett tid? Eller klok nok til å ha sett muligheten og grepet den? (Luk 10:21; 1 Kor 1:26-31)? Eller rettskaffen nok til å bære ditt kors og forbli trofast til enden? Hvis du ikke gir deg selv ære, gir du ære til en annen – Kristus og Hans ”betalt i helhet” forløsning.

Hvis du tror at du har tro og er lydig, mener du da at Gud vilkårlig valgte deg fremfor andre? Ingen fortjener noe mindre enn deg å motta Guds barmhjertighet. Den eneste måten du kan tro at du er evig ”innenfor” mens andre ikke er det, er å tro at Gud vilkårlig valgte deg fremfor andre. Dessverre står det stikk i strid med avsnittene over og med alle de versene som taler om Guds upartiskhet. Det ville bety at Kristus døde for alle, men at Han likevel kun velger noen (og alle er like uverdige) til motta fordelene av Hans offer. Dette alternativet ville vanæret det dyrebare blodet utgytt for alle. Ordene ”Han døde for alle” ville blitt et hån eller en grusom løgn. Du kan stryke dette alternativet av listen din (at Kristus kun velger noen) hvis du ikke tror at vår Herre Jesu Kristi Far verken er vilkårlig, grusom eller villedende – med mindre vår tradisjon har gått glipp av noe vedrørende ”utvelgelse.” Det vil bli diskutert i det neste kapittelet.

* Vær obs på at Guds Ord-oversettelsen her er veldig upresis. Den ordlegger seg som om det ikke er likevekt mellom de to forskjellige delene av verset, som om livets rettferdiggjørelse for alle mennesker ikke er det fullkomne motstykket til fordømmelsen som kommer over alle mennesker. Som om rettferdiggjørelsen kun er en mulighet, et tilbud…kanskje for de som av sin ”frie vilje” velger. Statskirkebibelen (Bibelselskapet) er faktisk mye mer presis her: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Har kryssreferert dette mot CLNT, YLT, ASV, DRB og 1930.

** Vær oppmerksom på at begrepet ”ting” ikke forekommer i de greske manuskriptene. Det er ikke ”ting” Faderen skal forlike til Seg Selv, det er Hans skapning – mennesker. Ordet her på gresk er pas og defineres av bl.a. Strong som: alle, enhver, hver en, helheten. CLNT får frem dette: ”…og gjennom Ham å forlike alle til Ham (skape fred gjennom blodet av Hans kors), gjennom Ham, enten de på jorda eller de i himlene.”


♦♦♦♦♦
I dette kapittelet har jeg forsøkt å legge et solid fundament som vårt håp kan stå på. Jeg viste at byrden som tynget vår Herres hjerte var for hele verden. Kristen enighet er den essensielle ingrediensen som er nødvendig for Gud i det å fullføre Hans plan for Sin verden. Det er viktig at vi forstår at utdannelse, visdom og status ikke er nødvendige forutsetninger for åndelig åpenbaring. Vi må være ”spedbarn” foran Ham. Vi er kalt til å dømme for oss selv hva som er rett og til å strakt gå spørsmålenes spørsmål i møte: ”Hvordan kan en god Gud skape mennesker Han vet kommer til å bli pint for evig?”
De to dominerende synene på frelse i kristendommen ble kontrastert med hverandre. Dette la grunnlaget for å vise at det Velsignede Håp er nøkkelen til kristen enighet. Skjult bak de tradisjonelle paradigmene så vi sannheten om frelsen av alle mennesker – det å bli lik Kristus, og integreringen av både benådning (gjennom Kristi død) og opptuktelse. Utfordringen er å omfavne Guds løfte for hele verden. Denne fantastiske rammen av frelse ble sporet tilbake til Guds løfte til Abraham, og bekreftet av Peter, Paulus og til slutt av Kristus på korset i det verdens synder ble ”betalt i helhet.”
Således startet vi med Kristus på vei til korset med verden på Sitt hjerte, og avsluttet med Hans aller siste ord mens Han hang der mellom himmel og jord: ”Far, tilgi dem…Det er fullbrakt.” Ja, det er fullbrakt, og det Han fullbrakte gjorde det Velsignede Håp en realitet. I det neste kapittelet skal vi ta for oss flere temaer som er essensielle for en fyldigere forståelse av dette håpet.